2017 har vært et svært innholdsrikt og viktig år av livet mitt. Når jeg satte meg ned for å skrive en oppsummering av året fant jeg ut at jeg egentlig kunne skrevet en hel bok. Dette året har vært et krevende og utfordrende år på mange måter, samtidig som det også har vært et fantastisk år med kanskje enda flere oppturer. Jeg tok nemlig et viktig valg, som jeg burde ha tatt for lenge siden som har resultert i alt jeg har det veldig mye bedre nå.

Jeg startet dette året helt uvitende om hvordan året ville ende. Jeg kunne ikke drømme om at jeg ville klare å gjennomføre alt jeg har gjort dette året, eller at jeg ville vært der jeg er nå.

I starten av dette året var jeg iherdig og stod på med treningen. Nyttårsløftet var å klare å trene regelmessig. Det klarte jeg nesten, med kun sommeren som opphold. Mot høsten trengte jeg hjelp av en personlig trener til å komme skikkelig i gang med treningen igjen, og han har virkelig hjulpet meg til å nå mine mål. Han har også lært meg å elske styrketrening på en annen måte enn tidligere. Derfor trener jeg nå mye mindre kondisjonstrening enn tidligere.

Jeg bestemte meg for å endelig lage meg en blogg, det var noe jeg lenge hadde ønsket, og følte meg endelig tøff nok til å tørre å skille meg ut i mengden. Det har jeg aldri angret på, for bloggen min gir meg så mye, og alle dere er med på å gjøre hverdagen min veldig mye bedre. Jeg rett og slett elsker bloggen min, og jeg setter så stor pris på leserne mine.

Jeg har også lært meg å stå på slalomski dette året, og brukte påsken min i slalombakken i Levi. Jeg var så stolt når jeg fikk se Julia i bakken, at jeg også måtte få på meg skiene jeg også. Jeg ser fram til å få på oss skiene i året som kommer også.

Selv om ting har vært slitsomt og vanskelig dette året har jeg stått på og kjempet meg gjennom skolen. Mange ganger har det vært svært vanskelig å fokusere på skolen når fokuset har vært på det viktigste i livet, og det er ikke alltid skolen. Men selv oppi alt det vanskelige har jeg trosset det og bestått eksamen og fått gode karakterer, som jeg er svært stolt av. Selv om jeg trodde jeg kom til å levere blankt på eksamen før jul, leverte jeg mitt aller beste, og jeg er svært spent på resultatet, selv om jeg ikke forventer en særlig god karakter.

Sommeren ble brukt til ferie sammen med familien min hvor jeg fikk skape mange fine minner med de jeg er glade i. En idyllisk reise på cruise gjennom karibien er vell noe jeg aldri kommer til å glemme fra minnet.

I sommer brukte jeg også store deler hos min beste venninne som også er kusina mi Camilla som bor i Oslo, hvor jeg fikk kjenne på avstanden fra det vanskelige og kompliserte livet mitt. Noe som også gjorde til at jeg endelig turte å ta mitt viktigste valg, nemlig flytte til Oslo. Det gjorde livet mitt veldig mye enklere og bedre. Jeg trengte et mer avslappa og mindre anstrengt liv, og det har jeg fått. Men som mange har fått med seg har jeg hatt det vanskelig i Alta. Det har jeg hatt i noen år, og skulle helst sett at alt var bra, for innerst inne elsker jeg jo hjemplassen min, og jeg hadde trodd jeg ble boende i Alta. Spesielt siden jeg faktisk studerer her enda. Jeg har derfor pendlet til Alta fra Oslo noen uker siden august. Helt siden flyttingen har alt blitt vanskeligere for meg i Alta, kanskje fordi jeg fikk alt det kjipe på avstand og at alt da ble tyngre når jeg kom tilbake. Heldigvis er i alle fall alt veldig bra når jeg er i Oslo. Og jeg håper at meg og mitt forhold til Alta vil bli bedre i året som kommer.

Jeg startet også dette året med et stort håp om at jeg kanskje ville møte drømmeprinsen i året som har vært. Jeg skrev et alminnelig innlegg på bloggen min om at jeg ønsker meg en kjæreste, som mildt sagt tok av. Jeg ble bombardert av frierbrev og siden den gang har innboksen min og mailboksen svært mange uåpnede meldinger. Alt tilsier faktisk at jeg burde møtt drømmeprinsen, spesielt med all hjelp av så mye media. Men neida, jeg tror nærmest håpet er ute for min del, jeg turte jo ikke åpne meldingene fra alle kjekkasene som skrev til meg engang. Jeg tror derfor ikke jeg kommer til å møte drømmeprinsen på en hvit hest i det kommende året heller. Jeg blir sikkert singel helt til han dukker opp når jeg minst venter det. Det håper jeg i alle fall.

Jeg er utrolig stolt over alt jeg har fått til dette året, alt jeg har kommet meg gjennom. Jeg er også utrolig takknemlig for at jeg har så mange som er så glade i meg og som støtter meg. Jeg er takknemlig for at jeg flyttet til Oslo og har blitt så godt tatt i mot, og at jeg har det bra der. Jeg er så enormt glad for at jeg har en stor familie og at jeg har mange venner. Samtidig er jeg også svært takknemlig for at du leser bloggen min, det gjør meg veldig glad. Og ikke minst er jeg mest stolt og takknemlig for at jeg får dele min hverdag med min lille jente som jeg elsker mest i hele verden.

Karina ♥

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *