Nå er jeg meget imponert over meg selv. Jeg har funnet lysten til å blogge igjen, og poster plutselig mitt tredje innlegg bare i dag. Det er ikke verst bare det. At skrivelysten har kommet tilbake gjør meg veldig glad, nettopp fordi jeg elsker å blogge. Det er virkelig terapi for sjela å sette seg ned for å skrive. Bare glemme alt rundt og la tankene flyte. Sortere hodet og alle ideene man har. Det er lenge siden jeg har vært aktiv her inne, det er fordi jeg har mye å tenke på. Jeg har med vilje lagt bloggen på hylla for en stund. Ikke fordi jeg ville slutte å blogge, men fordi jeg følte det var rett akkurat nå. Når man ikke har det så greit er det vanskelig å skrive positive innlegg her inne, være en inspirasjon for nettopp deg. Det er vanskelig å spre positiv energi og glede på bloggen min, når jeg føler at alt rundt blir stress. Alt jeg skal skrive på min kjære blogg. Når man ikke ønsker å fortelle offentligheten om hva som faktisk foregår i livet, som i realiteten tar all energi fra meg, er det vanskelig. Det har derfor vært demotiverende å forsøke å ha en bra blogg, når jeg egentlig vil bruke all god energi jeg har igjen på meg selv og på de jeg bryr meg om.

Jeg har tenkt å ta en dag av gangen å gjøre bloggen min til en positiv del av dagen. Den biten av dagen hvor jeg kobler av å gjør det jeg elsker. Skrive ned tankene og meningene mine, og dele det med deg. Det er rart å skrive at det er noe jeg elsker å gjøre. Dele meg med offentligheten. Jeg liker å være litt rar, skille meg litt ut, og ha spesielle interesser. Dagbok har alltid vært min greie helt fra jeg kunne skrive. Men det som er forskjellen på en dagbok og en blogg, er at det man selv ikke synes er greit å dele med offentligheten, forblir i dagboka med den tynne lille hengelåsen på.

Jeg har endelig sunket ned i sofakroken for en liten stund. Dagen i dag har virkelig gått i ett, og jeg er nesten klar for senga allerede. Men senga kan jeg se langt etter, for leiligheten vår ser bomba ut. Kofferten står klar for pakking og dusjen venter på meg. I morgen skal vi nemlig av sted til Alta, nok en gang. Men denne gangen skal jeg ikke på skolen. Nå skal jeg bare møte opp. Lillebror har også hatt bursdag, 15 år!! Han må selvfølgelig feires! Jeg savner han veldig mye.

Karina ♥

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *