Hei på dere. I dag har det vært en lang dag, veldig lang.

Jeg er sliten. Først kjørte jeg fra Hammerfest, to timer i bil før det bar rett på skolen. Så på trening, deretter rett til mine besteforeldre. Først nå har jeg landet i sofakroken. Ikke for å slappe av, men for å jobbe med litt skolearbeid. Selv om jeg helst bare vil slappe av. Eller helst finne sengen og legge meg for natten. Jeg vet at jeg hadde sovnet bare av å gløtte øynene litt. Bare ved å lukke dem helt forsiktig. Jeg var jo våken allerede 05.15 i går siden vi skulle fly til Alta. Og i dag ringte klokka til samme tid. Kaffen har i alle fall holdt liv i meg i dag, heldigvis for det.

De to dagene jeg har hatt her i Finnmark har gått kjempe fort egentlig. Jeg skal være ærlig å si at det var tungt å komme til Alta igjen. Det var egentlig som en sky la seg over hele meg. En sky som bare presser på meg. Akkurat som om armene mine veier 10 kg mer, og føttene er tunge å løfte. Jeg vet ikke om det er fordi jeg har hatt tidenes hardeste treningsøkt med min personlige trener, eller om det er fordi jeg ikke har det så bra her. Kanskje sistnevnte, fordi smilet mitt som jeg ellers har på meg hele tiden til vanlig, forsvinner litt her. I dag har jeg hatt en hel dag uten min daglige latterkule, for ikke å snakke om i går, da kom den hvert fall ikke. Og det er ikke så kult. For jeg elsker å ha latterkrampe. Le så mye at det gjør vondt i magen. Helt til man kjenner det stikker i magemusklene, slik at man får gangsperre dagen etter. Når jeg ler så mye, vet jeg at jeg har det bra. Jeg håper latteren min vil snike seg tilbake til meg snart her i Alta også. For jeg vil jo gjerne være like glad i Alta som jeg er i Oslo. Men det viser meg egentlig hvor rett valget om å flytte faktisk var. For latteren er virkelig tilstede i Oslo. I Oslo har jeg det veldig bra. Jeg er veldig glad for de valgene jeg har tatt angående flyttingen, og hadde gjort det lenge før, hadde jeg bare vært tøff nok. Men når man først kommer til det punktet hvor man kjenner at nok er nok – da er det nok også. Da gjør man det som man kjenner er rett for seg selv, for at man skal ha et godt liv. Latterkulene inntraff meg med det samme jeg ankom Oslo på ferien i juni, og da viste jeg at her har jeg det bra. Sammen medmine beste venninner og familie. Helt anonym og langt borte fra alt som har vært, og fortsatt er.

Jeg skal ikke mase så mye om hvorfor ditt og hvorfor datt, være så emosjonell. Det liker jeg egentlig ikke, spesielt ikke her på bloggen min.Jeg tror jeg aldri før har vært så personlig som jeg har vært de siste dagene. Jeg er bare en veldig sensitiv jente, med veldig mange følelser, spesielt akkurat nå. Jeg har det veldig fint i Oslo, og trives godt der, det var vell kanskje bare litt overveldende å komme tilbake til ”hverdagen” som for ikke alt for lenge siden var den hverdagen jeg hadde. Det livet jeg trodde jeg måtte leve. Jeg er i alle fall utrolig glad for at jeg har familie, gode venner og venninner, jeg har mange som er glad i meg. Og tenk så heldig jeg er som også har verdens mest nydelige og herligste datter. Jeg er rik.

Jeg håper du har fått en fin start på uken, og at denne uken går noen lunde fort. I alle fall for min del. For på fredag reiser jeg og Julia med resten av familien til Oslo. Vi får nemlig storfint besøk av dem! Og DET gleder jeg meg enormt mye til ♥

Karina ♥

Kommentarer (2)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *