Tenk at det finnes så mange gode mennesker der ute, som bryr seg om hverandre. Som sender lange støttende meldinger. Mange fine ord, de varmer og lyser opp. Jeg er så takknemlig for alle dere fine gode lesere. Dere som kommenterer, dere som sender meldinger og  snaps. Dere er virkelig et lys i hverdagen min. Bloggen min får meg til å lette på all overflod av alt jeg har inni meg. Trykket av følelser letter. Jeg elsker å skrive til dere. Deg som ikke har vært her før, du stikker innom av og til, og til deg som kommer ofte tilbake. Jeg setter stor pris på nettopp deg.

Når vi mennesker er her for hverandre, stiller opp og støtter hverandre, blir alt mye enklere. Når vi ser hverandre. Et smil. Det hjelper. Det letter på trykket man har inni seg. Når man får dele alt det vonde med en venn, familie, noen man er glade i. Det hjelper. Si det til noen, for jeg lover deg at det er enklere å bære når noen hjelper deg. Det er nok mange som har det vanskelig i denne juletida. Ikke bare meg. Se dem, ta vare på dem, still opp.

Mange bærer en tung dyp sorg innerst inne i hjertet sitt. Noen tyngre enn andre. Noen har kanskje mistet det kjæreste dem har, et barn, en mann eller kone, kjæreste, en mamma, pappa, en søster eller bror, kusine, fetter, onkel, tante, besteforeldre, venn eller venninne. Vi alle kan kjenne det. Innerst inne i hjertet. Mange har det vanskelig mot juletiden fordi det vekker mange følelser hos oss, som vi kanskje ikke viste at vi har. Alle er glade, alle er gavmild, vi tenker på hverandre. Det er fint. Vi må se alle rundt oss, varme de som ikke har det så greit. Huske på at mange har en sorg som er tung å bære alene, som gjerne framtrer som sterkest i juletiden. All nydelig julemusikk. Jeg kan begynne å gråte bare av å høre julemusikk.

Ta en titt på kirkegården på juleaften. Et hav av lys på hver en gravstøtte. Helt nydelig. I hvert eneste lys bærer noen en sorg, noen tyngre enn andre. Hvert eneste lys trenger at noen ser dem og er der. Noen av gravstøttene på kirkegården er akkurat satt opp der. Noen har nylig forlatt oss. Det er vondt å tenne det lyset på juleaften da. Det kan bli mange tårer på den dagen som skal være den fineste. Jeg snakker av erfaring, for jeg har grått hver eneste juleaften siden jeg var 12 år gammel. Mye de første årene, så mindre. Men mye igjen da jeg ble mamma. Jeg skulle ønske min far fikk oppleve at jeg ble mamma. Men i stede dra å tenne et lys på grava hans. Det gjør vondt.

Vi må se hverandre. Spesielt i julehøytiden. Vite at mange av de som sitter i julegudstjenesten har det vondt. Når musikken spilles, når orgelet klinger i veggene er det mange som sitter med en klump i halsen og holder igjen tårene. Jeg vet det. Slik er det å bære sorg. Men vit at vi er ikke alene, se deg rundt. Det er mange som har det akkurat slik som deg. Selv om det gjør vondt.

Karina ♥

Kommentarer (3)

  1. KARINA

    Først vil jeg si: jeg er på ingen måte noe fan av bloggere; jeg synes de har en lei tendens til å bli for ‘’selvopptatte’’ – hvis du skjønner. Men så kom jeg over en artikkel på VG, der overskriften var: ‘’ En Halv Million Nordmenn Gruer Seg Til Jul’’. For her å gå rett på sak, så var det noe ved deg da jeg kom så langt i artikkelen. Du snakket jo først og fremst om din fars bortgang. Deretter noe du ‘’ikke utdype nærmere’’. Jeg har også lest litt på bloggen din, og du vil ikke gå så dypt inn på det der heller. Og det er jo greit! Hvorfor du har det sånn som du har det er det strengt tatt ingen som har så mye med.
    Men du er ikke alene. Selv er jeg, og veldig mange andre, – en som ikke ser så frem til jula. Jeg har også mistet noen jeg er som stod meg veldig nær. To av mine i nær slekt døde for noen år siden (snart fem år siden). Den ene ble som en stefar for meg da faren min stakk av da jeg var litt over fem år. Denne slektningen døde da han kjørte på elg. Den andre som jeg var veldig glad i døde av organsvikt etter langt alkoholmisbruk. Begge disse to var med meg og de jeg feirer jul med i mange år, helt til de gikk bort.
    For meg er jula nå bare noe ‘’overfladisk’’, om jeg kan si det slik – noe som ikke har så mye betydning eller lenger. Ikke at jeg er blitt den nye Ebenezer Scrooge, og Charles Dickens’ ‘’A Christmas Carol’’ skal slippes å skrive om igjen der jeg har hovedrollen. Men likevel. Jula er bare blitt slitsom.
    Bedre er det heller ikke blitt da jeg for snart to år siden fikk diagnosen ME/kronisk utmattelsessyndrom. Det å ikke orke å kjøpe julegaver til de jeg er glad i var liksom ‘’toppen av kransekaka’’, kan du si.
    Det er vondt å ha det vondt, når man vet at så mange andre har det fint og koselig i jula. Det er noe jeg blir misunnelig over. Men man får ikke gjort noe med det.
    Men: det som tynger en er veldig godt å få ut – selv om man ikke sier alt – slim som du nå har gjort på bloggen din; skrevet det ut.
    Selv skriver jeg en del, også, – om det å ikke ha det så greit hele tiden. Men ikke i form av blogg, – men i form av dikt. Spesielt mye skriver jeg nå frem mot jul. I de siste dagene har det blitt en liten haug av skriverier.
    Men det som er viktig: man finner så mye styrke man vil i ting som man vil finne i det selv; venner, bøker, filmer, egen fantasi som kan styrke en – listen er så lang som man lager den selv.
    Jeg har sagt så mye om meg selv i dette jeg nå har skrevet til deg, at det er vel ingen vits i å si så mye mer.
    Dette jeg nå har skrevet er på ingen måte noe håp om at jeg skal bli ‘’oppdaget’’ av deg, men jeg ville bare si litt om hvordan jeg har det nå frem mot jul. Det var tross alt du som fikk meg til å skrive dette – og det setter jeg stor pris på. Tusen takk!
    Dette er muligens ‘’a long shot’’, men jeg ville satt veldig pris på om du ville tatt deg tid til så svare.
    Jeg ønsker deg en så god jul som du kan få, samt et godt nytt år med mange gode ønsker.
    PS: J.R.R. Tolkien har mye man kan finne styrke i

    1. Først vil jeg takke deg for at du har tatt deg tiden til å lese her inne på bloggen min. Det setter jeg kjempe stor pris på. Det er veldig godt å få en slik kommentar, for da vet jeg at jeg ikke er alene med alle disse vonde følelsene jeg har inne i kroppen min. Tusen takk for at du ønsket å dele historien din med meg. Det er vondt å ha sorg i jula, for alt blir så nært. Å skrive er terapi for sjela, og det er fint å se at flere bruker den samme metoden som meg for å sortere hodet litt. Ønsker deg en fredelig og god jul selv om jula kan være vanskelig. Håper det nye året byr på mange oppturer og blir et innholdsrikt år. Sender deg en varm juleklem og mange gode tanker.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *