Jeg er sykemeldt fra min nye jobb. Bare tanken får magen min til å knyte seg, det vrenger seg fra den ene siden til den andre. Jeg har dårlig samvittighet, og spør meg selv gjentatte ganger: er jeg syk nok til å ikke gå på jobb når jeg vet at jobben min trenger meg?  Jeg vet det. Kroppen min kjenner det. Jeg er syk. Kroppen min trenger hvile – selv om jeg kan presse meg til det ytterste. Men ser mine kollegaer det? Kjenner de min kropp? Ser de innsiden av hele meg? Jeg har influensa, en kraftig en som har brukt en hel måned på å gi slipp. Kanskje det er slik når man starter i ny jobb, og jobber så svetten renner, og plutselig sier kroppen nei. Ikke vet jeg, alle kan bli syk. Man kan bli sykemeldt for mange ting, ikke bare influensa. Men følelsen som er i kroppen når man blir sykemeldt tror jeg er den samme, uansett om det synes på utsiden eller ikke.

Nå er jeg syk, jobben min vet det. De ser meg og de tar vare på meg. Men tenk hvis de ikke hadde sett det på utsiden. Hvis jeg ikke hadde vært snørrete og gruggete i stemmen. Tenk hvis det var psyken min som var syk, som ikke spiller på lag med meg. Tenk hvis jeg hadde blitt så deprimert at jeg ikke hadde taklet å gå på jobb. Hvem hadde sett at jeg var syk da? Hva hadde mine kollegaer tenkt om jeg ble sykemeldt fordi jeg er lei meg? Ikke vet jeg, for jeg har ikke vært der, hvert fall ikke i min nye jobb. Jeg vet bare at følelsen av å bli sykemeldt ikke er hyggelig. Akkurat nå har vi ikke dopapir hjemme, er det greit å dra på butikken å kjøpe dopapir? Hva om jeg møter noen på jobben min, hva tenker de da? Kanskje de tenker at jeg skulker jobb fordi jeg må på butikken. Jeg bor jo alene sammen med datteren min, vi må jo ha mat selv om jeg er syk.

Jeg kan tenke meg dette er en problemstilling mange har og føler på. Når er jeg for syk til å gå på jobb? Er det egentlig greit at jeg er på jobb nå, eller smitter jeg mine kollegaer med å være her? Er hodet mitt klart til å tenke på alle arbeidsoppgaver jeg har, eller er jeg for deprimert slik at jeg gjør feil og det faktisk kan utgjøre store konsekvenser for den viktige jobben jeg gjør?  Mitt største problem akkurat nå er dårlig samvittighet. Jeg har dårlig samvittighet for mine gode kollegaer, alle barna jeg er så glade i for at jeg ikke er på jobb. Jeg har dårlig samvittighet for datteren min. Hun er i barnehagen fordi jeg synes det er utrolig tungt å være mamma når jeg er syk, samtidig har hun lyst å være hjemme når jeg er hjemme – forståelig nok.

Hvis min problemstilling hadde vært slik at jeg ikke var psykisk tilstede fordi det er slutt med kjæresten, eller andre ting som gnager på hodet og psyken min, hva hadde jeg følt da? Jeg har vært der en gang. Den følelsen av å bli sykemeldt fordi psyken ikke takler jobben. Angsten og smertene som overtar kroppen som en robot, som ikke takler å møte alle de smilende menneskene som man gjensidig skal møte med et smil, når man helst vil gråte. Psykisk helse er vel så viktig som din fysiske helse, selv om det ikke synes.

 

Jeg vil med dette minne deg på hvordan du føler deg når du er syk. Jeg vil du skal tenke på om det var du som var sykemeldt, fysisk som psykisk. Hvordan hadde du likt å bli møtt av dine kollegaer? Hva tenker du om du møter din kollega som er sykemeldt for sin psykiske helse sammen med noen venner på fjelltur? Husk alltid, det vises ikke alltid på utsiden.

Smil til dem, gi dem en klem, støtt dem. Det er det beste du kan gjøre for at den som er syk genuint ønsker å komme tilbake på jobb. Jeg elsker jobben min, og skulle helst sett at jeg aldri ble syk, for det har jeg ikke tid til. God bedring til alle mine syke lesere – inkludert meg selv ♥

Bildene er tatt av flinkeste Rino Engdal Photography

Karina ♥

Kommentarer (4)

  1. Du får ha god bedring Karina 🙂 ta gått vare på kroppen din. Jeg vet hvordan det er å være syk.
    Selv man har lyst å jobbe. Klem <3 fra meg.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *