Hei på dere! Med skiene på bena og rakettfart ned slalåmbakkene har jeg endelig utfordret meg selv.

Jeg har stått på ski en hel dag i slalåmbakken. Det er jo utrolig gøy. Jeg hadde en forestilling om at det skulle være mye skumlere. Det var jo mest gøy faktisk. Jeg fikk en følelse av redsel og glede samtidig. Skikkelig skrekkblandet fryd. Men for en følelse. Utrolig gøy! Vi startet i barnebakken både jeg og Julia. Det var jo en unik mulighet for meg til å lære meg å stå på ski. Der var det ingen som fikk øye på hvor dårlig jeg er på ski, fordi bakkene var jo konstruert for nybegynnere. Og der passet jeg godt inn..Julia er så flink å stå på ski. Jeg tror hun har en fordel siden hun er så flink å gå på langrennski. Hun øver seg på å ploge ned bakkene. Hun er kjempe tøff, og elsker virkelig å stå i bakkene her. Det er gøy å se at hun opplever mestringsfølelse, og at hun selv blir så stolt. Jeg blir stolt over å være mamma til en så tøff liten jente.Siden jeg ikke er så flink å stå på slalåmski ønsker jeg ikke å ta ansvaret for å ha Julia i bånd i bakkene. Om jeg skulle hatt henne i båndet, hadde jeg vell mistet henne, eller kjørt over henne. For jeg har ikke kontroll. Heldigvis er har jeg mange kjempeflinke slalåmkjørere i familien, som står i kø for å kjøre i bakkene med Julia. Jeg er så glad for at de har presset meg ut i slalåmbakken. Det er noe jeg burde ha gjort for lenge siden! For det er jo så gøy!Nå er de andre allerede dratt i slalåmbakken. Mens jeg ble igjen for å oppdatere litt, så nå må jeg også finne frem slalåmutstyret og komme meg i bakken. Ønsker deg en kjempe fin dag.♥

 

♥ Karina

 

Kommentarer (2)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *