Det er stille, helt stille. Jeg kan høre pumpa fra akvariet dure, som om lyden er uendelig høy men samtidig helt stille. Jeg fryser, selv under den tykke dyna jeg har pakket meg inn under på sofaen. Nesa mi er kald, kanskje fordi det bare er nesa som stikker opp fra dyna.  Jeg har blitt syk. Det har vell med sesongen å gjøre. Høsten er nemlig her, regnet faller, det gjør bladene også. Det er så mange farger over alt hvor jeg ser. Jeg vet ikke hva jeg synes om at vinteren nærmer seg. En del av meg blir glad, mens en annen del holder litt igjen på sommeren. Det blir mørkere for hver kveld, og stearinlysene klarere. De er vakker der de skinner i mørket fra nattehimmelen. Jeg blir varm mens jeg hører på den nydelige musikken som spiller på høyttalerne mine. Musikk får meg til å tenke på alt. Alt som er, alt som har vært og alt som kommer.

Mens den ene tanken flyter bort med vinden fra vinduet, kommer en ny tanke inn. Jeg er lykkelig om dagene, selv om jeg er syk. Jeg pleier ikke å være glad på høsten. På høsten har jeg pleid å bli trist, pakket meg inn å sett mørkt på det meste. Jeg kan bli deprimert, trist og lei uten å forstå helt hvorfor. Jeg kan bli trist –  selv om jeg er mamma, det kan sikkert du også. Høsten. En følelse av angst mot den ukjente og kalde vinteren jeg egentlig kjenner så alt for godt. Alle kan føle det. Noen dager mer enn andre. Alle menneskene som pakker seg inn, lag på lag med klær i frykten for å fryse. Det hjelper å tenke, lukke øynene å spørre seg selv – hvorfor føler jeg det slik? Hva er hovedgrunnen til at jeg er trist i dag?

Jeg er heldig, jeg er rik. Rik på venner, familie og kjærlighet. Jeg bor i velferdsstaten Norge. Jeg kan kjøpe det jeg trenger av mat og drikke, jeg kan kjøpe klær og det jeg ønsker meg. Men er jeg lykkelig selv om? Hva vil det si å være lykkelig? Er det lykke å ha penger nok til å kjøpe det man trenger? Eller er det å bare føle sterkt nok. Positive følelser, positiv energi. Jeg våkner på morgenen, ser meg i speilet og smiler så godt jeg kan til mitt morgentrøtte ansikt mens jeg vasker det i kaldt vann.

God morgen til meg selv, denne dagen blir så fin som jeg selv ønsker at den skal bli. Det er jeg som må tenke positivt for å få en fin dag. Ingen kan lage dagene eller livet fint for meg, det må jeg og tankene i hodet mitt gjøre. Ikke du, ikke gutten eller jenta som opptar tankene mine. Bare meg og hodet mitt kan lage livet bra. Det er jeg som må gjøre en innsats hver en dag for at livet skal bli til en dans på roser, selv om det kommer noen torner i blant. Uansett hva tornene måtte bringe med seg husk alltid å smil til deg selv.

Bilder tatt av flinkeste Rino Engdal Photography

Karina ♥

Kommentarer (3)

  1. This is probably to late. But what are you doing now I am an Norwegians man 61years. A lot Of love and respect for life.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *