Det er så deilig ute, helt skjønt. Himmelen er lys blå med noen små skyer som ser ut som sukkerspinn. Havet står helt stille, og vinden i lufta killer dunhårene på armene mine. Rundt oss ligger alle og soler seg, Julia lager sandslott med sin nye bøtte og spade. Jeg ligger i bikini og skriver ned tankene mine til dere.

Jeg nyter livet til det ytterste om dagene. Livet smiler som det aldri har gjort før og jeg føler meg utrolig lykkelig. Alt er liksom så bra, er dette virkelig mitt liv? For et år siden var dette en drøm jeg aldri trodde jeg kunne realisere. Jeg kunne ikke drømme om at jeg og Julia skulle ha dette livet som vi har nå, og at jeg kunne gå fra å være så deprimert til å bli så lykkelig. Hvorfor skulle jeg som alenemamma flytte med datteren min, bort fra alt som liksom skulle være vårt liv?! Hvem flytter vekk når man har kjøpt leilighet, bosatt seg og fått barn?

Vel jeg. Jeg gjorde alt man liksom ikke skal gjøre når man har fått barn. Da skal man bo i byen man har vokst opp i og i nærheten av familien sin. Man skal i hvert fall ikke flytte vekk. Jeg hadde bodd i Finnmark i 25 år av livet mitt før jeg flyttet. Livet falt i grus da jeg ble singel med en datter på 1,5 år, det var absolutt ikke planen for livet mitt. Jeg var både ensom og deprimert. Jeg følte at jeg ikke passet inn noen plasser, samtidig som jeg visste at jeg var nødt til å bo i Alta for resten av mitt liv. Jeg hadde jo valgt å få barn i Alta, da var jeg jo dømt til å måtte bo i min lille hjemby kun fordi det liksom er det rette å gjøre. Det var i alle fall det folkene rundt meg mente. Jeg elsket selve byen Alta, det var en hyggelig by på mange måter, men jeg har opplevd mye vondt der. Så mye vondt som jeg ikke unner noen å oppleve. Det var så mye smerte at jeg i dag kan begynne å gråte om jeg tenker på hvordan alt var for meg der.

Jeg kunne ikke tro at det går ann å bare flytte vekk for å få et mye bedre liv. Det krevde veldig mye av meg og jeg visste at om jeg tok valget om flytting til Oslo, kom det til å bli veldig tøft for meg. Jeg visste at det kom til å være mange oppoverbakker jeg måtte kjempe meg gjennom for å nå målet hvor jeg er i dag. Men jeg visste også at etterhvert ville ting roe seg, og at jeg ville nå det punktet jeg har kommet fram til i dag. Frihet. Frihet fra alt det vonde jeg har opplevd. Jeg visste at flyttingen ville gjøre meg lykkelig, det var jo derfor jeg flyttet. Det har ikke gått en dag hvor jeg har angret på valget, men heller elsket valget jeg tok mer og mer for hver en dag. Nå er jeg så glad og så lettet, jeg elsker livet mitt nå. Jeg føler at uværet over meg er blitt til solskinn og nydelig vær.

Karina ♥

Jeg gruer meg ganske mye til fredag kjenner jeg. Det er dagen hvor jeg får vite om jeg er ferdig utdannet eller ikke. Jeg har levert alt, har tatt alle eksamener og vært på avsluttning med klassen, men enda gjenstår sensuren på bachelor oppgaven min. Jeg har en veldig dårlig følelse på oppgaven min fordi jeg vet at hvis jeg hadde hatt bedre tid ville jeg levert bedre. Det knyter seg litt i magen når jeg tenker på at jeg kanskje må skrive en ny bachelor å levere til høsten. Da kan jeg ikke starte på en master i august.

I utgangspuntet startet jeg med bacheloroppgaven min når mange i klassen allerede var ferdig. Jeg måtte stri med en rettsak som virkelig har vært en påkjenning for meg. Men jeg bet meg i det og klarte å starte på oppgaven når jeg var ferdig med rettsaken like etter påske. Jeg jobbet på spreng i håp om å klare å bli ferdig. Jeg leste mye, intervjuet og fant ut hvordan oppgaven skulle se ut. Jeg skrev så ofte jeg kunne og endelig kunne jeg se lyset i tunellen uka før innleveringsfristen. Jeg ville klare å bli ferdig til fristen enda til tross for at jeg ble stevnet for retten.

Rett før innleveringsfristen var jeg nesten ferdig, de fleste i klassen hadde levert å startet å lese til neste eksamen like etter. Jeg skulle bare endre litt, lese gjennom å fikse på kildene. Jeg hadde god tid på meg, en halv uke og så for meg at det ville jeg klare. Jeg hadde jobbet så mye med den. Hver eneste dag – fulle arbeidsdager i to uker. Endelig snart ferdig.

Jeg dro i konfirmasjonen til lillebror helga før innleveringen (fredag) og fikset med bildefremvisninger osv. Jeg brukte min Mac til å arbeide med bildene og det, og i alt bildekaoset klikket maskinen min. Min nye mac som jeg stolte 100% på, klikket og skrudde seg av. Jeg tenkte ikke noe over det, og ante fred og ingen fare. Men på flyet hjem til Oslo skulle jeg fortsette å arbeide på oppgaven min, i det jeg vant ut at alt jeg hadde jobbet med den siste tiden var borte, sporløst forsvunnet.

Jeg gråt en hel dag i frustrasjon, jeg var sint og forbannet på meg selv, samtidig som jeg håpet på at oppgaven skulle dukke opp, men nei – borte var den. Fire IT-personell var inne å leitet etter oppgaven min. Jeg leitet selv samtidig som hele ansiktet mitt var opphovnet av alle tårene mine. Jeg hadde jo ikke trykket på lagreknappen, ikke en eneste gang på alt for lenge. Så dum som jeg var stolte på auto lagringen på macen. Det kommer jeg aldri til å gjøre igjen, uansett om jeg har en helt ny og sykt bra Mac. Når jeg var ferdig å være sint måtte jeg tørke tårene å skrive oppgaven på nytt. Det var bare å brette opp armene og la adrenalinet klikke inn. Jeg skrev dag inn og dag ut, jeg hadde jo bare fire dager på meg. Jeg skrev fra mandagskveld og leverte fredag 18 mai, fire minutter før fristen. Jeg vet at jeg kunne gjort det mye bedre om jeg bare hadde hatt 2-3 dager til. Men men, nå kan jeg ikke gjøre annet enn å håpe på at jeg består.

Det var min historie om bacheloroppgaven min. PS: ALDRI lagre viktige dokumenter i mine nedlastninger! Hadde jeg lagret dokumentet på harddisken hadde IT- folkene kunne finne den. Nå krysser jeg alt jeg har for meg selv i morgen….

Bildene har Rino Engdal tatt. En utrolig dyktig fotograf som er utrolig hyggelig. Jeg digger å bli fotografert av han, for han er så avslappet. Det er også han som har tatt headerbildene her på bloggen. Vi har tatt utrolig mange kule bilder som jeg gleder meg til å vise dere. Sjekk han ut på Facebook HER og Instagram HER og HER

Vi blogges snart!

Karina ♥

Hei dere ♥ Jeg og kusina mi satt i Frognerparken her om dagen og koste oss skikkelig med øl og potetgull, hamburger, pølser, dressing, frukt, nøtter, sjokolade, alt godt man tar med seg på tur. Så ser vi en nydelig jente komme joggende forbi oss. Hun hadde bare en sportsbh og en kort shorts. Men kroppen hennes var uendelig fin. Helt sykt fin og vi ble sittende å stirre på henne i det hun jogget forbi oss. Hodene våre fulgte etter henne, munnene våre helt åpne, full av hamburger. Da hun kom et stykke unna oss tittet vi på hverandre å sa, hun så sykt bra ut. Skulle ønske det var meg. Jeg snakket med hamburgeren i munnen mens jeg svelget den ned med en kald øl før jeg utbrøt, Camilla tror du det er for sent å få en slik sommerkropp nå? Vi brøt ut i latter for vi satt der i bikini og langet i oss alt mulig dritt, samtidig som vi hadde lyst på en fin kropp. Haha. Det var vell kanskje da jeg skjønte at det var på tide å komme seg på trening.

Så det første jeg gjorde når jeg våknet i dag var å dra på trening igjen. Jeg stablet meg opp trappen til treningssenteret samtidig som jeg ikke kunne fatte at jeg gjør dette mot meg selv. Kroppen min er så ut av trening akkurat nå, for i eksamenstiden har det blitt for mye godt å spise. Men å skrive til dere at jeg forsøker å trene motiverer meg nesten til å fortsette. Jeg prøver jo å være et godt forbilde når jeg blogger, og da burde jeg jo trene, for det er veldig deilig å være i god form og det burde jo alle kjenne på!

Hele meg er hvert fall stiv som en stokk akkurat nå, og det gjør vondt bare noen rører bort i meg, jeg har helt klart fått gangsperre! Jeg jogga bare på mølla, og litt styrketrening med egenvekt. Det er helt sjukt hvor fort man mister formen. Men den skal tilbake! Jeg skal trene mot sommerkroppen 2018 jeg gir ikke opp. Men egentlig trener jeg mest for å være i god form, da har jeg mer overskudd i hverdagen til å gjøre alt jeg vil. Samtidig som jeg blir så kveldstrøtt.

Håper du blir motivert av meg til å trene nå, for jeg er så umotivert men jeg tvinger meg allikevel. Jeg hater og elsker trening akkurat nå. Det vil bli bedre om noen uker håper jeg! Ha en super fin onsdag ♥

Karina ♥

Akkurat nå er jeg helt utslitt og vurderer å legge meg for natten allerede nå. Jeg klarte faktisk å komme meg på trening i dag. Det er jeg stolt av, for dørstokkmila var enormt lang og jeg drøyde tiden så langt jeg kunne. Det var ikke et eneste bein i kroppen min som hadde lyst å trene, jeg ville mye heller bare late meg og spise dritt. Det er lenge siden jeg har trent, og jeg kjenner på hele meg at jeg ikke er vant til å trene. Jeg som har vært så flink å trene regelmessig de siste årene, men nå har hele meg blitt en skikkelig slappfisk. Rumpa mi er blitt flat, jeg er blitt slapp, musklene mine har falt ned å begynt å disse framfor å være helt stram. Helt perfekt nå som sommeren er her…. Jeg kunne ikke forstå at jeg måtte være bikiniklar allerede i mai!!! Jeg er vant å måtte vente helt til juli før det er bikini tid. Men ikke dette året, jeg bor jo ikke i Finnmark lengere. Det vil si at jeg mistet to måneder av forberedningen til sommerkroppen 2018!

Jeg skylder på at jeg er ny i Oslo og ikke visste at sommerkroppen skulle vært klar allerede nå. For i Finnmark snør det jo enda.. En ting som er veldig positivt med at det snør i Finnmark er at alle som bor der enda har god tid til å forberede sommerkroppen 2018! Hehe. Ikke at man trenger det, man skal være fornøyd med seg selv og alle kropper er fine. Kropp er kropp uansett om den er sommerklar eller ikke!  Jeg er i sånt et tulle humør i dag nemlig. Jeg er godt fornøyd med hvordan jeg ser ut, men kunne godt vært i bedre form, for kondisen min er veldig dårlig! Trening gjør meg alltid så sykt glad, så jeg håper jeg finner motivasjonen til å trene framover!

Bildene er fra badestranda Huk på Bygdøy, et par busstopp unna der vi bor.

Ha en god natt alle dere fine lesere ♥

Karina ♥

 

 

 

Hei dere! Siden sola har skint for fullt her i Oslo og skolen har stresset meg enormt den siste tiden, er leiligheten vår bomba. Vi har bare vært hjemme på kvelden før senga har ventet på oss så jeg har ikke orket å ta en ordentlig opprydning. Men i dag har jeg bestemt meg for å holde meg inne i finværet å rydde. Noen ganger spesielt om jeg stresser mye, eller ikke er bevisst nok på at jeg roter, kan jeg bli så enormt rotete at jeg ikke fatter hva som går av meg. Da ser det helt forferdelig ut hjemme, i hvert fall i mine øyne. Jeg elsker et hjem som er strøkent, uten rot og hybelkaniner. Men jeg klarer seriøst ikke å ha det strøkent til en hver tid. Men nå skal jeg ta meg selv i nakken, rydde og være bevisst på å rydde opp etter meg hele tiden.

Jeg tror kanskje vi har for mye ting her hjemme. Jeg og Julia bor i en leilighet på omkring 70 kvm, så vi har ikke veldig stor plass til alle klærne og tingene våre, for ikke å snakke om lekene til Julia. Jeg har et lite kott til soverom som kun har plass til min enorme seng, mens Julia har et stort prinsesserom med en dobbeltseng, tv, barnemøbler osv.

I dag har jeg allerede vasket tre maskiner med klær og jeg er sikker på at jeg enda må vanske seks maskiner til før jeg er ferdig med skittentøyet. Det er så deilig å gjøre unna husarbeidet som har ventet på at jeg skulle bli ferdig med skolestresset.

(Dette er ikke bilder av rotet mitt, men av hvordan leiligheten min ser ut. For jeg kan ikke legge ut bilder av hvor rotete jeg egentlig har det akkurat nå! Haha).

Jeg skal også forsøke å komme meg på treningsstudioet i dag. Det trenger kroppen min for å si det slik. Jeg har ikke trent på alt for lenge. Sett bort fra rotet mitt som snart er borte, er jeg så glad når sola skinner. I dag er det ikke like varmt som det har vært her i Oslo, men det gjør absolutt ingenting! Været er nydelig og det er deilig å måtte slippe å kjøle seg ned i havet 😉 Jeg snakket med min mor på telefonen i dag, og hun sa det hadde snødd i Finnmark. Jeg klager absolutt ikke på denne varmen som er i Oslo, og håper så inderlig at sommeren kommer til nord også, for INGEN fortjener sola mer enn dem – for der er det kaldt.

Ha en nydelig fin dag ♥

Karina ♥

Hei dere og god mandag ♥ Jeg er så glad om dagene at jeg tror jeg spyr av meg selv. Livet smiler så fint til meg. Jeg har liksom sommerfugler i magen uten at jeg på noen måter er forelsket. Kanskje jeg bare er forelsket i livet mitt. For jeg har det så bra som jeg ikke har hatt det på veldig lenge, mange år faktisk. Jeg nyter livet på det ytterste om dagene. 

I tillegg er så deilig vær her i Oslo. Det er som å være i syden, bare at jeg er hjemme. Siden vi kom tilbake til Oslo har vi bare badet å koset oss. Det er nesten uvirkelig for meg at jeg ikke har en ny billett til Alta hengende over meg. Det er så deilig å tenke på at vi har sluttet å pendle til Alta. Selv om vi bare har pendlet ca en uke i måneden er det utrolig deilig å slippe akkurat det. Nå er vi flyttet for godt! 

Jeg håper du har det fint og at livet smiler til deg også. Ingenting er bedre enn denne årstiden. Sol fra helt klar og blå himmel, nydelig blomsterduft i i luften og så mange glade mennesker. Jeg elsker alt rundt meg om dagene. Jeg nyter livet mitt virkelig. 

Jeg ønsker deg en fin uke ♥

Karina ♥

 

Hei dere ♥ Dette føles utrolig rart. Finne fram datamaskinen kun for å skrive et innlegg til dere. Jeg har ikke oppdatert bloggen min på lang tid, selv om mange titter innom daglig. Jeg setter utrolig stor pris på hver eneste av dere som leser bloggen min, selv om jeg har vært inaktiv. Akkurat nå har jeg uendelig mange følelser inni meg som egentlig renner over og flyter rundt meg. Jeg vet ikke om jeg vil le så høyt jeg kan, gråte eller bare smile som en forelsket liten jente. Endelig smiler livet til meg, virkelig. Etter noen år med mange mørke skyer som har laget et stormfullt uvær over meg, titter nå sola frem for fullt, og skinner som den aldri har gjort tidligere.

Jeg er utrolig takknemlig fordi jeg har fullført det jeg har jobbet så hardt for. Til tross for at det har vært tunge oppoverbakker som har gitt meg ordentlig melkesyre i kroppen, har jeg ikke gitt opp. Jeg hadde ikke trodd jeg kom til å stå her på en avluting med den fantastiske klassen min og resten av avgangselevene på universitetet i Tromsø campus Alta. Er det lov å si at man er stolt av seg selv og hva man kan klare, selv når man har det som verst? Denne avslutningen på skoleåret har egentlig bare vært en drøm før meg, skimtende langt borte.

Like før innleveringen av bacheloroppgaven klarte jeg å slette halve bacheloroppgaven min, uten noen form for back up. Det ble fullstendig krise, totalt katastrofe! Jeg var sikker på at jeg aldri kunne klare å levere en ny bachelor på så kort tid. I teorien hang jeg langt bak skjema allerede før jeg sletta oppgaven. Det ble mange tårer og mye sinne før jeg fant ut at det er mulig å skrive en bacheloroppgave på noen få dager. Jeg satte i gang, og kom i mål fire minutter før innlevering 18 mai. Jeg har enda ikke fått sensuren på den, så jeg er utrolig spent på om jeg har bestått eller ikke.

Men når det er sagt er jeg er stolt av meg selv. Helt siden jeg startet på skolen har jeg slitt og har i periodevis hatt det svært tungt. Jeg flyttet til Oslo midt i studiet i håp om et bedre liv, og det fikk jeg. Med pendling til Alta og en rettsaken hengende over hodet mitt i et helt år har jeg endelig fått fred. Stillhet og ro. Vi er ferdige med pendlingen og ankefristen er over. Jeg er ferdig med alt, smiler, og føler kanskje at livet kan starte på nytt nå. Jeg har klart meg bra. Nå har jeg til og med en utdanning i lomma og det er jeg utrolig stolt av!

 

Karina ♥E

Hei og god søndag dere ♥

I går var endelig dagen som vi har gledet oss lenge til, nemlig dagen hvor vi besøkte tusenfryd. Når tusenfryd er åpnet, vet man at sommeren er her. Det er så deilig å bo i Oslo, for da kan vi besøke Tusenfryd så ofte vi vil. For det var jo super enkelt å komme seg dit med en buss som gikk hele tiden. Vi fikk skikkelig sommerfølelse av å være der, samtidig som det vekket mange gode minner fra min barndom. For når jeg var liten var tusenfryd det noe av det morsomste jeg visste å gjøre, og det første jeg tenkte på om vi skulle på ferie til Oslo.

Denne gangen var vi så heldige å bli invitert til å bli med på den første offisielle turen av en helt ny berg- og dalbane, nemlig Steampunkt Hunters. Det som er spesielt med denne berg – og dalbanen er at man må ha på seg VR-briller. Det var som om vi ble tryllet inn i en helt annen verden, med mange monstre som vi skulle skyte underveis. Jeg hadde ikke en stor formening om at dette kom til å bli veldig skremmende, i og med at banen ikke var så stor og at den anbefalte aldersgrensen er over 9 år – men herregud så syk den var. En helt ut av deg sjæl opplevelse, faktisk. Helt fantastisk morsom, og skremmende på en gang. Jeg hylte og lo inne i VR-brillene så tårene rant. Jeg anbefaler på det aller sterkeste å prøve Steampunk Hunters om du tar turen til tusenfryd i sommer. Jeg kjørte flere turer, og på slutten fikk man en poengsum som viste hvor mange monster man hadde skutt. På første turen gjorde jeg det helt klart dårligst med bare 300 poeng. Det var fordi jeg var så opptatt av å le og hyle, gråte og alt på en gang, at jeg klarte ikke skyte så mange. Men neste tur gjorde jeg det bedre med 500 poeng. Som du skjønner, denne er helt syk og spennende. Noe av det gøyeste av alt med Steampunk Hunters, var å titte ned på seg selv å se på outfitten, da fikk jeg latterkrampe for jeg hadde plutselig hunter-klær på meg! Hahaha! Du burde prøve!

Ellers hadde vi en utrolig fin dag på tusenfryd. Julia elsker å være der, og det gjør jeg også. Masse god mat, is, vafler. Så mye gøy og spennende å gjøre for liten og stor. For ikke å snakke om det nydelige været vi hadde. Sola skinte fra en helt skyfri klar blå himmel. Julia sloknet med en gang vi satte oss på bussen hjem, og hun var ikke den eneste. Rundt oss sov mange slitne mennesker etter en morsom dag. Vi hadde det så gøy og koset oss skikkelig mye, og vi gleder oss virkelig til neste tur til Tusenfryd.

Karina ♥

//Inneholder en adlink

God tirsdag dere ♥

Nå er jeg godt plassert på biblioteket i håp om å komme veldig mye lengere på oppgaven min. Kanskje jeg får noen superkrefter i løpet av dagen som gjør til at jeg plutselig har kommet veldig mye lengere. Jeg håper det i hvert fall.

 Fila skoene HER

Jeg ville egentlig bare stikke innom for å si at jeg blir så glad for alle de fine meldingene dere sender til meg, snaps,  Instagram, og facebook. Jeg blir helt rørt. Dere inspirerer meg og hjelper meg virkelig til å finne motivasjonen til å fortsette med det jeg liker. Nemlig inspirere dere. Jeg elsker jo bloggen min, og uten dere hadde jeg ikke orket dette. For blogging krever faktisk mye mer enn man tror.

Jeg husker da jeg fant ut at jeg skulle starte en blogg, jeg hadde ikke aning om hvor mye arbeid som ligger bak. Jeg bare ønsket å gjøre det like bra som alle andre. Selv om jeg ønsket å blogge allerede når jeg gikk på videregående skole turte jeg aldri å ta steget. Jeg hadde ikke selvtillit nok til å skille meg ut i mengden, det var bare en drøm langt borte. Jeg elsket å drømme meg bort i alle andres blogger, så på det fantastiske livet deres og sammenliknet mitt eget med demmes. Det var kanskje da jeg fant ut hvordan blogger jeg ikke ville være. En som idylliserer livet, at alt liksom er perfekt. Jeg husker selv når jeg hadde Julia liten, og leste mange mammablogger som aldri hadde problemer med noen ting. Jeg slet i rollen som nybakt mamma, amming var ikke en drøm, nattesøvn ei heller. Selv om man legger ut det man selv ønsker å framstille livet som, trenger man ikke å idyllisere en perfekt hverdag, for ingen har et komplett perfekt liv. Det nekter jeg å tro. Jeg har mange oppturer og kanskje hatt fler nedturer den siste tiden. Jeg velger selv hva jeg ønsker å dele, og jeg synes det er viktig å ikke idyllisere og illustrere et perfekt liv, som egentlig ingen har. Det er tungt å være ung i dag å strekke seg etter alt som finnes på sosiale medier. Men alle velger selvsagt hva man vil dele på bloggen sin.

Denne bloggen har gitt meg så mye, i mine vanskelige perioder har jeg skrevet fra meg, jeg har fått støtte fra dere. Jeg vet ikke om dere egentlig forstår hvor mye jeg setter pris på nettopp deg. For det betyr så mye for meg at du er innom bloggen min og leser hva jeg legger store deler av tiden min på.

Når det er sagt ønsker jeg deg en super fin tirsdag ♥

Karina ♥

 

Nå om dagen er jeg utrolig stressa. Jeg er virkelig redd jeg ikke klarer å bli ferdig med studiet mitt nå i vår. Det er fordi jeg har mye å gjøre på skolen. Det føles ut som hele klassen er ferdig med bachelorskrivingen mens jeg så vidt er begynt. Ikke nok med det, men det er bare noen små uker til den skal leveres. Jeg har hatt god tid på å skrive, og jeg burde ha vært ferdig innen nå. Men hodet mitt har faktisk ikke klart å jobbe med bacheloroppgaven. Det eneste som har foregått i hodet mitt har vært en stor forberedelse til noe hele meg strittet i mot, nemlig en rettsak jeg måtte gjennom sist uke. Jeg har egentlig hatt nok med å ta vare på meg selv, og Julia opp i alt jeg har måtte gå gjennom. Det er jo ikke til å gjemme under en stol at det tærer på psyken å være i en slik situasjon. I dag er kanskje første dagen hvor jeg virkelig har fått til å begynne og skrive, og enda er jeg ikke kommet langt. Jeg har mye igjen, veldig mye. Jeg kan ikke engang skimte lys i tunellen, og det gjør meg ganske svett.

Men jeg er glad for at jeg skriver fort og at når jeg først klarer å konsentrere meg skikkelig går det rimelig greit unna, heldigvis. Jeg skal virkelig være flink til å sitte ned dag inn og dag ut, så mye jeg klarer helt til jeg er ferdig med oppgaven. For hvis jeg ikke gjør det, kan jeg se langt etter et vitnemål denne våren. Derfor er det så viktig at jeg klarer å holde fokuset, for jeg vil så gjerne bli ferdig med dette studiet slik at jeg kan starte på et nytt studie til høsten. Jeg har forresten søkt på alt mulig rart, både videreutdanninger, master, ny bachelor og fagskole. Jeg er spent på hvilket studie det blir. Men før jeg i det hele tatt kan tenke i de baner må jeg brette opp armene og holde fokuset skikkelig!

Nå må jeg gå, for min pause fra bacheloroppgaven er herved over. Jeg er litt rar som kobler av skrivingen med litt skriving på bloggen, haha! Ønkser deg en fin mandag ♥

Karina♥

@karinahaukland på Instagram