Hei og god søndag dere ♥

I går var endelig dagen som vi har gledet oss lenge til, nemlig dagen hvor vi besøkte tusenfryd. Når tusenfryd er åpnet, vet man at sommeren er her. Det er så deilig å bo i Oslo, for da kan vi besøke Tusenfryd så ofte vi vil. For det var jo super enkelt å komme seg dit med en buss som gikk hele tiden. Vi fikk skikkelig sommerfølelse av å være der, samtidig som det vekket mange gode minner fra min barndom. For når jeg var liten var tusenfryd det noe av det morsomste jeg visste å gjøre, og det første jeg tenkte på om vi skulle på ferie til Oslo.

Denne gangen var vi så heldige å bli invitert til å bli med på den første offisielle turen av en helt ny berg- og dalbane, nemlig Steampunkt Hunters. Det som er spesielt med denne berg – og dalbanen er at man må ha på seg VR-briller. Det var som om vi ble tryllet inn i en helt annen verden, med mange monstre som vi skulle skyte underveis. Jeg hadde ikke en stor formening om at dette kom til å bli veldig skremmende, i og med at banen ikke var så stor og at den anbefalte aldersgrensen er over 9 år – men herregud så syk den var. En helt ut av deg sjæl opplevelse, faktisk. Helt fantastisk morsom, og skremmende på en gang. Jeg hylte og lo inne i VR-brillene så tårene rant. Jeg anbefaler på det aller sterkeste å prøve Steampunk Hunters om du tar turen til tusenfryd i sommer. Jeg kjørte flere turer, og på slutten fikk man en poengsum som viste hvor mange monster man hadde skutt. På første turen gjorde jeg det helt klart dårligst med bare 300 poeng. Det var fordi jeg var så opptatt av å le og hyle, gråte og alt på en gang, at jeg klarte ikke skyte så mange. Men neste tur gjorde jeg det bedre med 500 poeng. Som du skjønner, denne er helt syk og spennende. Noe av det gøyeste av alt med Steampunk Hunters, var å titte ned på seg selv å se på outfitten, da fikk jeg latterkrampe for jeg hadde plutselig hunter-klær på meg! Hahaha! Du burde prøve!

Ellers hadde vi en utrolig fin dag på tusenfryd. Julia elsker å være der, og det gjør jeg også. Masse god mat, is, vafler. Så mye gøy og spennende å gjøre for liten og stor. For ikke å snakke om det nydelige været vi hadde. Sola skinte fra en helt skyfri klar blå himmel. Julia sloknet med en gang vi satte oss på bussen hjem, og hun var ikke den eneste. Rundt oss sov mange slitne mennesker etter en morsom dag. Vi hadde det så gøy og koset oss skikkelig mye, og vi gleder oss virkelig til neste tur til Tusenfryd.

Karina ♥

//Inneholder en adlink

God tirsdag dere ♥

Nå er jeg godt plassert på biblioteket i håp om å komme veldig mye lengere på oppgaven min. Kanskje jeg får noen superkrefter i løpet av dagen som gjør til at jeg plutselig har kommet veldig mye lengere. Jeg håper det i hvert fall.

 Fila skoene HER

Jeg ville egentlig bare stikke innom for å si at jeg blir så glad for alle de fine meldingene dere sender til meg, snaps,  Instagram, og facebook. Jeg blir helt rørt. Dere inspirerer meg og hjelper meg virkelig til å finne motivasjonen til å fortsette med det jeg liker. Nemlig inspirere dere. Jeg elsker jo bloggen min, og uten dere hadde jeg ikke orket dette. For blogging krever faktisk mye mer enn man tror.

Jeg husker da jeg fant ut at jeg skulle starte en blogg, jeg hadde ikke aning om hvor mye arbeid som ligger bak. Jeg bare ønsket å gjøre det like bra som alle andre. Selv om jeg ønsket å blogge allerede når jeg gikk på videregående skole turte jeg aldri å ta steget. Jeg hadde ikke selvtillit nok til å skille meg ut i mengden, det var bare en drøm langt borte. Jeg elsket å drømme meg bort i alle andres blogger, så på det fantastiske livet deres og sammenliknet mitt eget med demmes. Det var kanskje da jeg fant ut hvordan blogger jeg ikke ville være. En som idylliserer livet, at alt liksom er perfekt. Jeg husker selv når jeg hadde Julia liten, og leste mange mammablogger som aldri hadde problemer med noen ting. Jeg slet i rollen som nybakt mamma, amming var ikke en drøm, nattesøvn ei heller. Selv om man legger ut det man selv ønsker å framstille livet som, trenger man ikke å idyllisere en perfekt hverdag, for ingen har et komplett perfekt liv. Det nekter jeg å tro. Jeg har mange oppturer og kanskje hatt fler nedturer den siste tiden. Jeg velger selv hva jeg ønsker å dele, og jeg synes det er viktig å ikke idyllisere og illustrere et perfekt liv, som egentlig ingen har. Det er tungt å være ung i dag å strekke seg etter alt som finnes på sosiale medier. Men alle velger selvsagt hva man vil dele på bloggen sin.

Denne bloggen har gitt meg så mye, i mine vanskelige perioder har jeg skrevet fra meg, jeg har fått støtte fra dere. Jeg vet ikke om dere egentlig forstår hvor mye jeg setter pris på nettopp deg. For det betyr så mye for meg at du er innom bloggen min og leser hva jeg legger store deler av tiden min på.

Når det er sagt ønsker jeg deg en super fin tirsdag ♥

Karina ♥

 

Nå om dagen er jeg utrolig stressa. Jeg er virkelig redd jeg ikke klarer å bli ferdig med studiet mitt nå i vår. Det er fordi jeg har mye å gjøre på skolen. Det føles ut som hele klassen er ferdig med bachelorskrivingen mens jeg så vidt er begynt. Ikke nok med det, men det er bare noen små uker til den skal leveres. Jeg har hatt god tid på å skrive, og jeg burde ha vært ferdig innen nå. Men hodet mitt har faktisk ikke klart å jobbe med bacheloroppgaven. Det eneste som har foregått i hodet mitt har vært en stor forberedelse til noe hele meg strittet i mot, nemlig en rettsak jeg måtte gjennom sist uke. Jeg har egentlig hatt nok med å ta vare på meg selv, og Julia opp i alt jeg har måtte gå gjennom. Det er jo ikke til å gjemme under en stol at det tærer på psyken å være i en slik situasjon. I dag er kanskje første dagen hvor jeg virkelig har fått til å begynne og skrive, og enda er jeg ikke kommet langt. Jeg har mye igjen, veldig mye. Jeg kan ikke engang skimte lys i tunellen, og det gjør meg ganske svett.

Men jeg er glad for at jeg skriver fort og at når jeg først klarer å konsentrere meg skikkelig går det rimelig greit unna, heldigvis. Jeg skal virkelig være flink til å sitte ned dag inn og dag ut, så mye jeg klarer helt til jeg er ferdig med oppgaven. For hvis jeg ikke gjør det, kan jeg se langt etter et vitnemål denne våren. Derfor er det så viktig at jeg klarer å holde fokuset, for jeg vil så gjerne bli ferdig med dette studiet slik at jeg kan starte på et nytt studie til høsten. Jeg har forresten søkt på alt mulig rart, både videreutdanninger, master, ny bachelor og fagskole. Jeg er spent på hvilket studie det blir. Men før jeg i det hele tatt kan tenke i de baner må jeg brette opp armene og holde fokuset skikkelig!

Nå må jeg gå, for min pause fra bacheloroppgaven er herved over. Jeg er litt rar som kobler av skrivingen med litt skriving på bloggen, haha! Ønkser deg en fin mandag ♥

Karina♥

//Inneholder spons og adlinks

Vi er tilbake i Oslo. Her er sommeren kommet for fullt. Jeg vil i alle fall kalle dette sommer selv om de som bor her i Oslo kaller dette vår. Slik gradestokken viser her nå tilsier det samme som den ville gjort på en veldig fin sommerdag i Alta. Sola skinner fra helt klar blå himmel, og det koker på ryggen. Det er t-skjorte vær. Barn og voksne koser seg i shorts, og kjoler. Det var stor kontrast å reise to timer i fly fra Alta hvor det er skikkelig vinter, til skikkelig sommer i Oslo. Hele meg smiler av dette, for det er ikke noe annet som får meg til å smile mer enn nydelig vær og sommertemperatur. Det er akkurat det jeg trenger nå.

I går var vi ute hele dagen, fra morgen til kveld. Vi var på lekeplassen, Julia syklet omkring, vi dro på kafe, is i parken. Det er så deilig med sommer! Jeg elsker Oslo mer og mer for hver eneste dag jeg bor her. Jeg kan ikke beskrive hvor glad jeg er for at jeg kaller denne byen hjem.

For noen dager siden sendte Lekmer.no en kjempe fin gave til Julia. En nydelig sykkel, og en delikat ryggsekk. Julia bare elsker at hun har fått en «stor jente» sykkel og en nydelig barnehage sekk. Jeg skulle ønske at det fantes en lik  sykkel som var litt større slik at jeg også kunne hatt en sånn, for den er helt nydelig. Før vi skrudde på støttehjulene forsøkte vi å øve uten dem. Det ble mange knall og fall, og jeg var mildt sagt svett etter å løpe sykkelen i balanse. Sykkelen er kanskje hakket for stor til at Julia kan lære seg å sykle uten støttehjul på den. Hun rekker ikke helt ned til bakken når hun sykler. Mulig det hadde vært enklere å lære seg å sykle på en litt mindre sykkel. Men vi gir ikke opp, for øvelse gjør mester.

I dag og i går ønsket vi å dra på sykkeltur uten at jeg må løpe som en galing for å holde sykkelen i balanse, og uten et barn flyvende over rattet og rett i grøfta. Derfor måtte jeg skru på støttehjulene, slik at vi kunne kose oss litt. Men denne sommeren skal hvert fall Julia lære å sykle uten støttehjul, så jeg må bare brette opp armene, og vi må smøre oss med tålmodighet i øvingen.

 

Sykkel nå på 44% HER ♦ Ryggsekk HER 

 

Jeg håper du har hatt en fin helg, og at du nyter den like mye som meg. Jeg ønsker deg en fin søndag ♥

 

Karina ♥

 

//Inneholder adlinks

God søndag dere ♥

Jeg tenkte kanskje det var på tide å oppdatere bloggen min igjen. Som sagt tidligere har jeg valgt å la bloggen være en del av dagen der jeg kobler av for å gjøre det jeg elsker, nemlig la fingrene og tankene flyte over tastaturet og skrive. Jeg skriver ofte fra meg når jeg blogger, og lar det jeg tenker på i øyeblikket slippes ut. I dag er en slik dag, hvor alt bare vil ned på tastaturet. Jeg har trengt noen dager tenkepause etter en skikkelig tøff og brutal uke i Alta. Denne uka har jeg blitt revet opp i fillebiter, tygget opp i de minste biter for så å blitt spyttet ut igjen. Jeg har hatt en kjip uke med andre ord.

Jeg er en tøff jente som har blitt revet i stykker mange ganger, alt for mange. Men jeg har alltid samlet meg opp igjen, bit for bit og reist meg med hode hevet. Med tiden har jeg klart mye. Mer enn hva en burde, slik situasjonen rundt meg har vært. Jeg har svelget mange kameler, men heldigvis svelger man bare en om gangen, slik at man klarer å stå oppreist i det hele. Jeg har også lært meg at tiden leger alle sår. Denne uka har jeg vært i Alta for å gjennomføre noe jeg har gruet meg til siden juni for snart et år siden. Hele meg gjør vondt av tanken på uka som har vært. Som om jeg nylig har gått gjennom en fødsel hvor kroppen forsøker å glemme hvor smertefullt og brutalt det faktisk var. Jeg hadde sett for meg at en rettsak var tung å gjennomføre, for prosessen før en rettsak er kanskje like smertefullt. Det er da man forbereder seg til noe hele kroppen stritter i mot.

Det er ikke Alta som er smertefult, men alt det jeg måtte gjennom der. Hele året mitt har blitt farget av dette. Skolen, humøret, latteren min, sorgen min, alt vondt jeg har opplevd har blitt brakt fram på banen, og har tatt over når jeg har vært i Alta. Alt jeg har opplevd er også grunnen til at jeg har flyttet vekk fra situasjonen. Jeg har måtte tåle mye. Denne uka også, bare sitte der å lytte på i en rettsak der jeg absolutt ikke ønsket å være. En skittentøysoppvask som jeg håper er ren nå. Helt ren, uten en eneste flekk. Nå ønsker jeg at alt er så rent at ingen noen gang vil skitne det til igjen. Jeg er ren, og vil fortsette med det. Jeg håper også alle rundt meg er helt ren, uten en eneste flekk. Nå venter jeg på dommen med en stor klump i magen. Men jeg håper og tror at alt vil bli bedre framover, for nå er jeg sliten av alt som har vært. Alt det vonde. Jeg er ferdig nå. Jeg ønsker bare ro. En dag skal jeg klare å ta hjembyen min tilbake til hjertet mitt, og elske byen jeg alltid har elsket, uavhengig av alt det vonde jeg har måtte gjennomgå der. Min tid vil komme.

Jakke Tiger of Sweden ♦ Bukse HER ♦ Veske HER nå på 40%

 

Karina ♥

Har du besteforeldre eller oldeforeldre som lever, eller kanskje foreldrene dine er på sine siste år? Da er du er heldig, fordi du fortsatt har mulighet til å snakke og treffe dem. Du kan fortelle at du er glad i dem. Det er en fin dag å ta en telefon på, eller et besøk, fortelle om dagen din, lytte til hvordan deres dag har vært. Fortelle at du er glad i de. For hvem vet når det er for sent til å gjøre akkurat det?! Jeg vet ikke, ikke du heller. Hva sitter man igjen med når man mister noen som kanskje står deg nærmest? Det er i hovedsak opp til deg. Skape gode minner, gode samtaler. Latter. Fortellinger og historier om livet. Få høre om deres fortellinger fra det de har opplevd gjennom livets skole. Alle erfaringer jeg aldri har fått, eller kanskje vil aldri vil oppleve. Krig. Sorg. Kjærlighet. Vennskap. Familie.

Jeg vet at en telefon betyr mye, et besøk også. For hva skjer når de plutselig en dag er borte.  Hvorfor tok man seg ikke tiden til enliten telefon eller et besøk når man enda hadde mulighet? Hva var det som var så viktig?! Det koster så lite, men betyr så mye. En liten setning som jeg er glad i deg. Det er alltid fint å avslutte en samtale på en god måte. En klem. Det varmer et eldre og et ungt hjerte. Jeg er så utrolig glad for at jeg har alle mine besteforeldre i livet enda. Det er en gave, og de betyr utrolig mye for meg. At jeg kan ringe når jeg måtte ønske det, om jeg har noe å gøy å fortelle, er lei meg eller glad, eller om jeg bare ønsker å høre stemmene deres. Jeg bor langt unna alle mine besteforeldre nå. Da er telefonen en fin oppfinnelse. Når jeg bodde i Alta hadde jeg bestemor og bestefar på mor-siden nært meg, å kunne besøke dem når jeg måtte ønske. De er som mine ekstra foreldre. Heldigvis er de bare en flytur eller telefon unna, men det er rart å ikke kunne besøke dem når jeg måtte ønske det. Bestemor og bestefar på far-siden savner jeg veldig mye. De ser jeg sjeldent. Alt for sjeldent. De har en spesiell plass i hjertet mitt. De minner meg om min pappa som forlatte meg og oss alt for tidlig. De vekker sterke minner i meg, som jeg mange gang har glemt at jeg har. Det er så fint å se på bestemor, for jeg synes hun likner så på pappa, og det varmer hjertet mitt ♥

Gjør deg selv en tjeneste og ring dine kjære, besøk dem før det er for sent. Man vet aldri når noe uventet skjer. Aldri avslutt en samtale med å være uvenner eller sint. Skvær alltid opp. Still opp for de som trenger deg, det koster så lite, men betyr så mye.

 

Karina ♥

//Inneholder adlinks

God mandag dere ♥

Jeg våknet i morges av en søt barnelatter fra etasjen over, det var merkelig nok ingen som hadde vekket meg. Jeg blir jo vekket hver dag av min lille solstråle. Julia og mamma hadde allerede stått opp, og latt meg sove. Klokken var bare 07.00, men jeg våkner alltid tidlig uansett om noen forsøker å la meg få sove. Julia var godt plassert i badekaret da jeg stod opp, hun var blid som en sol. Vi er som sagt i Alta noen dager nå. Det er fint å være sammen med mamma igjen. Jeg har virkelig savnet henne. Ingenting er bedre enn å tilbringe tid sammen med mamma når jeg virkelig trenger henne.

I dag skal jeg av sted på skolen for å forsøke å skrive litt på bacheloroppgaven min. Omså bare en time slik at jeg får skrevet ned noen ord, og jeg blir nærmere målet om å bli ferdig. Litt er mye bedre enn ingenting. Jeg startet forresten dagen i dag med et løfte om å ikke spise sjokolade og godteri på en stund. Jeg har nemlig spist så mye godteri at jeg er sikker på jeg har lagt på meg tre kilo bare den siste uka. Nå er det på tide å bli sunn, pakke vekk usunn mat og komme ordentlig i gang med treningen. Jeg vet at hele meg blomstrer som om jeg skulle vært forelsket når jeg er flink å spise sunt og trene. I løpet av denne uka har jeg som mål og hvert fall trene to ganger, da er jeg i gang i det minste. Så får jeg øke mengden og kvaliteten på øktene mine etterhvert. Det er viktig å ikke starte for hardt, for da vet jeg at jeg lett mister motivasjonen. Det er ikke digg med gangsperre i hele kroppen samtidig 😉

Liknende jakke HER ♦ Veske HER

Jeg håper du har en fin helg og en bra start på en nydelig mandag. Ønsker deg en fin arbeidsuke med masse god energi i lomma.

 

Karina ♥

//inneholde adlinks

Jeg elsker at sommeren er like om hjørnet, og at vinterjakka nå er pakket bort. Sola skinner, snøen smelter og ute er det mye varmere enn det har vært for noen uker tilbake. Endelig kan man finne fram nydelige lette sommerjakker og pynte de opp med noen delikate vesker. Bare kle seg opp som en dronning fra en annen verden i det man går ut døra. Hehe, det liker jeg å gjøre.. Jeg har så lyst på nye klær om dagene. Det klør i fingrene etter å klikke hjem alt jeg finner på nettet, og samtidig ta med alt jeg finner av klær i butikkene. Det er så rart at hver gang det er sesongskifte, virker det som om jeg ikke eier klær. Men jeg vet jo at jeg har en full garderobe, men den trenger alltid en oppgradering for å holde de nyeste trendene!  Nå har funnet fram noen av mine favoritter som jeg gjerne skulle hatt i klesskapet, som en liten inspirasjon til deg for en ny vår garderobe.

 

1. Eastpack taske HER  2. Tiger of Sweden veske HER 3. Calvin klein veske HER 4. Marc Jacobs veske HER 5. NuNoo Veske HER 6. Ralph Lauren veske HER

 

Jakkene jeg ønsker meg! 1. Moss Copenhagen jakke HER 2. Gina Tricot jakke HER  3. Champion jakke HER 4.Object Collectors Item jakke HER  5. Alpha Industries jakke HER 6. Samsøe & Samsøe jakke HER

 

Ønsker deg en fin søndags kveld, og håper du er klar for en ny arbeidsuke! ♥

Karina ♥

// Inneholder adlinks

 Fila skoene HER ♦ Veske HER

Nå er jeg på vei til Alta. Denne gangen med en stor klump i magen. Større enn noen gang. En klump som vokser og blir større enn hele meg jo mer jeg tenker på det. Jeg vet ikke hva jeg skal tenke eller ikke tenke. Hele meg er egentlig helt tom. Men samtidig så full av tanker. For ikke å snakke om følelser. Jeg renner over av følelser nå om dagen. Jeg skal til Alta, byen jeg har elsket, som jeg elsker og som jeg mest sannsynlig vil elske til jeg dør. Det er ikke Alta som er grunnen til at jeg får en klump i magen, og gruer meg, det må understrekes. Det er bare slik jeg har det når jeg er der. Grunnen til at jeg skriver dette til deg er fordi det er det som faller ned på tastaturet. Jeg har ikke alltid en plan for hva jeg skal blogge om, tankene bare flyter. Selv om jeg ikke deler hvorfor det er slik i Alta, kan jeg si hvordan jeg føler det.

Når det er sagt er det mange fine ting som venter meg i Alta. Lillebror skal feires, for han har blitt hele 15 år. Foreldrene mine er hjemme i Alta, og de har jeg ikke sett på alt for lenge. Jeg skal endelig treffe bestemor og bestefar som jeg savner enormt mye. For ikke å snakke om min gode kusine og mannen som snart får en liten prinsesse. Venninner. Alta er en nydelig by. Jeg skulle ønske jeg kunne glede meg til å komme til hjembyen min og at det alltid kunne vært positiv energi rundt turene mine dit. Det er virkelig noe jeg ønsker. Men det vil skje, etterhvert. Det vet jeg. Jeg har troa på at jeg kommer til å elske å dra til Alta igjen, og at jeg blomstrer bare med tanken på å reise til hjembyen. For Alta er en nydelig by med enda flottere mennesker. Jeg tar en dag av gangen, og vet at tiden leger alle sår.

Jeg håper du har hatt en super helg ♥ Klem

Karina ♥

Nå er jeg meget imponert over meg selv. Jeg har funnet lysten til å blogge igjen, og poster plutselig mitt tredje innlegg bare i dag. Det er ikke verst bare det. At skrivelysten har kommet tilbake gjør meg veldig glad, nettopp fordi jeg elsker å blogge. Det er virkelig terapi for sjela å sette seg ned for å skrive. Bare glemme alt rundt og la tankene flyte. Sortere hodet og alle ideene man har. Det er lenge siden jeg har vært aktiv her inne, det er fordi jeg har mye å tenke på. Jeg har med vilje lagt bloggen på hylla for en stund. Ikke fordi jeg ville slutte å blogge, men fordi jeg følte det var rett akkurat nå. Når man ikke har det så greit er det vanskelig å skrive positive innlegg her inne, være en inspirasjon for nettopp deg. Det er vanskelig å spre positiv energi og glede på bloggen min, når jeg føler at alt rundt blir stress. Alt jeg skal skrive på min kjære blogg. Når man ikke ønsker å fortelle offentligheten om hva som faktisk foregår i livet, som i realiteten tar all energi fra meg, er det vanskelig. Det har derfor vært demotiverende å forsøke å ha en bra blogg, når jeg egentlig vil bruke all god energi jeg har igjen på meg selv og på de jeg bryr meg om.

Jeg har tenkt å ta en dag av gangen å gjøre bloggen min til en positiv del av dagen. Den biten av dagen hvor jeg kobler av å gjør det jeg elsker. Skrive ned tankene og meningene mine, og dele det med deg. Det er rart å skrive at det er noe jeg elsker å gjøre. Dele meg med offentligheten. Jeg liker å være litt rar, skille meg litt ut, og ha spesielle interesser. Dagbok har alltid vært min greie helt fra jeg kunne skrive. Men det som er forskjellen på en dagbok og en blogg, er at det man selv ikke synes er greit å dele med offentligheten, forblir i dagboka med den tynne lille hengelåsen på.

Jeg har endelig sunket ned i sofakroken for en liten stund. Dagen i dag har virkelig gått i ett, og jeg er nesten klar for senga allerede. Men senga kan jeg se langt etter, for leiligheten vår ser bomba ut. Kofferten står klar for pakking og dusjen venter på meg. I morgen skal vi nemlig av sted til Alta, nok en gang. Men denne gangen skal jeg ikke på skolen. Nå skal jeg bare møte opp. Lillebror har også hatt bursdag, 15 år!! Han må selvfølgelig feires! Jeg savner han veldig mye.

Karina ♥

@karinahaukland på Instagram