Hei på dere, lenge siden sist! Jeg har ikke gitt opp bloggingen, selv om det kan virke slik utad.

Det er lenge siden jeg har blogget. Men jeg har mine grunner.. Jeg vil i alle fall informere om at jeg har planer om å starte bloggingen for fullt igjen snart. Jeg må bare fikse opp i noen ting først.

Den siste tiden har gått i ett. Den ene dagen inn i den andre. Jeg har hatt mye å gjøre. Jeg er jo en jente som elsker å ha alt på stell. Og siden vi nettopp er flyttet til Oslo, har det vært mye på agendaen. Mye og pakke ut og mye å henge opp på veggene. Jeg elsker å komme i orden med alt jeg tenker på, til en hver tid. Helst så fort som mulig. Det vil si at jeg har jobbet på spreng for å komme fullstendig i orden i leiligheten til Julia også skulle flytte til Oslo. I august hadde jeg ca. to uker på meg, og kom relativt langt på den tiden. Det var bare noen ting som gjenstod da hun kom hit. Jeg tror jeg aldri har vært så effektiv som jeg var på de to ukene alene. Men så skal det sies at jeg aldri kunne klart å komme så fort og godt i orden hadde det ikke vært for den gode hjelpen jeg har fått av de jeg har rundt meg her i Oslo. For ikke å snakke om handymannene jeg har bestilt fra finn.no. Noe mer genialt enn småjobber fra finn.no vet ikke jeg. For nå ser det ut som jeg har bodd i denne leiligheten i mange år allerede, så godt er jeg kommet i orden!

Nå er det noen uker siden jeg var i Alta for å hente lille gullklumpen min, Julia. Jeg kan ikke beskrive hvor godt det var å se henne igjen. Dette var første gangen hun har vært borte fra meg i hele to uker. Det var så godt å løpe mot henne, snurre henne rundt meg og nærmest klemme henne flat. Vi ble så glade for å se hverandre igjen. Ordentlig gjensynsglede. Og det første hun sa til meg var: Mamma, er det nå vi skal flytte til Oslo?Spent i stemmen. ”Ja, veldig snart”, sa jeg. Vi gikk inn på en butikk å handlet like etter gjensynsgleden. Da måtte hun selvfølgelig fortelle til butikkdamen som hun ikke kjente at hun skulle flytte til Oslo, og begynne i en ny barnehage. Hun gledet seg så utrolig mye. Det var godt for meg å se, med tanke på at jeg skulle ta henne med meg, bort fra det vanlige miljøet hennes.

Da vi kom til Oslo, visste hun godt hvor hun bodde. Hun løp rett til leiligheten, for hun husket hvilken etasje og hvilken dør som var vår leilighet – hun hadde jo vært her tidligere på visningen.

Hun fikk et bind for øynene da vi kom inn. Hun skulle få se rommet sitt. Hun hoppet av glede når hun fikk se alle lekene sine på rommet sitt. Hun jublet og satte i gang leken med det samme. Jeg skulle ikke få henne ut av rommet hennes for å vise henne resten av leiligheten.

For å si det slik. Vi trives så godt. Livet smiler. Vi storkoser oss virkelig her i Oslo. Jeg kunne ikke se for meg at livet kunne bli så bra som det er nå. Jeg virkelig elsker livet mitt i Oslo. Tanken på å kunne gå ut av døren å være anonym, er sykt deilig. Samtidig som man blir kjent her også, liker jeg å være en i mengden. Det er også godt å se at Oslo ikke er så stort som jeg først trodde at det var. Det er jo akkurat passe. Man møter kjente mennesker ofte. Og etter hvert som vi blir kjent med flere mennesker, er jeg sikker på at man treffer kjente fjes enda oftere.

Julia har begynt i en barnehage her, og trives utrolig godt allerede. Hun er så trygg og tilpasningsdyktig. Det gjør meg glad å se at Julia trives, det får meg til å smile. Jeg er også kommet i gang med min hverdag. Og den er ganske lik den i Alta. For jeg gjør jo akkurat det samme hver dag her i Oslo også. Jeg har startet på mitt siste år på utdanningen min, til å bli barnehagelærer. Det er utrolig spennende, selv om jeg ikke ønsker å jobbe i barnehage. Jeg lærer mye om barn og tankegangene deres, noe som er perfekt for meg når jeg er mamma. Jeg føler på en måte at jeg har blitt en mye mer bevisst mamma. Kanskje en bedre mamma. Tidligere visste jeg egentlig ikke hva en barnehage var. For meg er det i alle fall godt å vite at barnehagelærere og ped-ledere har en bred kompetanse til å passe barna våre. Det gjør meg trygg på at Julia har det fint i barnehagen.

Som jeg skrev tidligere, har jeg ikke sluttet å blogge, jeg har bare tatt en pause. For jeg kommer sterkere tilbake. Nettopp fordi jeg elsker å blogge.

Jeg håper du har det fint, og at slutten på sommerferien ikke ble for hard. At du har kommet godt inn i rutinene dine. Jeg ser i alle fall at regnet har stoppet å øse ned her i Oslo, og satser på en fin dag ute sammen med Julia.

Karina ♥

Kommentarer (9)

    1. Tusen takk Celina :* Det er et lite bord fra Ferm Living og heter Wire basket, egner seg best til sidebord eller no sånt. Jeg bruker det til stuebord nå mens jeg venter på stuebordet jeg har bestilt. Men jeg elsker det, det er så fint 😀

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *