Når man er fra Alta, er man vant til å se de samme menneskene hele tiden.

Alta er jo en liten by, med omkring 20.000 mennesker. Det er ikke slik at man kjenner absolutt alle, men man blir kjent med ansikter. Man blir også vant til å møte de samme guttene gang etter gang på utestedene, og man møter sjeldent nye menn. Mannfolka i Alta er utrolig hyggelige og det er veldig mange kjekke menn der. Men det er ikke ofte man møter nye menn, og det kan være litt kjedelig når er singel og ønsker seg en kjæreste. Derfor er det litt gøy å dra til Oslo, for her kryr av kjekke menn over alt. Uansett hvor jeg ser. Til høyre, til venstre, foran, bak meg. Øynene mine går i spinn. Haha. Jeg vet ikke helt om jeg har godt av å være her. Oslo er i alle fall en helt annen verden enn hjemme i Alta.I går dro jeg og kusinen min ut på byen en tur. Vi danset og hygget oss, møtte mange nye mennesker. Jeg skal være ærlig å si at vi tittet rundt i lokale om det var noen kjekke menn der. Vi fant en som virket veldig interessant og mystisk. Han var veldig flink å danse, og vi så han på lang avstand. Vi bestemte oss for å gå bort å danse med denne mannen. Han var totalt uinteressert. Han viste ikke noe initiativ til å danse sammen med oss. Kanskje ikke så rart, for etter en liten stund kom det en enda kjekkere mann bort til han og de begynte å råkline på dansegulvet. Det eneste jeg kunne tenke på var hvor utrolig kult jeg synes det var. Tenk å være så anonym at man kan gjøre hva man vil, være hvem man vil. Og være glad i hvem man vil, uten at noen bryr seg. I Oslo er man jo bare en i mengden.Når kvelden var på hell, kom det en svensk mann bort, han var utrolig kjekk. Høy og mørk, med litt skjegg. Helt perfekt, med nydelige sjokoladebrune øyne. Han var 191cm , og virket veldig hyggelig. Han ønsket å ta oss med på nachspiel. Telefonen hans ringte og ringte, og det virket som etterpå-festen kom til å bli utrolig bra. Han fortalte at det var utrolig mye folk, og vi kom ikke til å angre. Jeg var jo trett. Jeg skal ikke legge under en stol at etter at jeg ble mamma klarer jeg ikke feste like mye som før. Jeg synes oftest det er best å ende kvelden etter byturen. Men noen ganger kan man bli fristet. I går var en slik dag. Vi lot oss friste med denne kjekke mannen med på nachspiel. Vi tenke kanskje hadde han mange kjekke og hyggelige kompiser, kanskje noe date-materiale.

Mannen syntes synd i oss med de høye hælene og sa vi kunne ta en taxi. Han stoppet en og vi satte oss i baksetet, han foran. Han virket som en ordentlig gentleman. Da vi kom fram til nachspielet, skulle mannen betale taxien. Og i det han satt å betalte snudde han seg bak til oss og sa: Hei tjejer, ni måste betale taxien. Vi tittet på hverandre, selvfølgelig gjorde betalte vi den. Mannen hadde ikke penger å betale en taxi på 180kr, og gikk ut av taxien. Jeg er overhode ikke slik at jeg forventer at menn skal betale for meg, men hele situasjonen ble utrolig klein. Vi gikk inn i en rolig bakgård, og opp en trappegang, og inn døren hvor selve nachspielet befant seg. Det var en mann der. Hva var greia med det?! Vi kom dit og brøt ut i latter, hva forventet de? Trodde de at vi kom dit for å bli med dem til sengs? Trodde den svenske mannen at vi var interessert i å sitte der klokken 04.30 på kvelden når vi heller kunne være godt plantet under dyna, i dyp deilig søvn? Vi fikk i alle fall låne toalettet, før vi stormet ut døra i all hast.Selv om nachspielet ikke var slik vi håpet det skulle bli, hadde vi en utrolig morsom kveld! I kveld skal vi også en tur ut på byen, noe som helt sikkert kommer til å bli gøy! Jeg gleder meg.

 

Karina ♥

Kommentarer (2)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *