Heisan hoppsann mine fine gode lesere!

Jeg er tidvis ikke så veldig flink å ta meg tiden til å blogge, og velger ofte å bortprioritere det. Men det er ikke fordi jeg ikke liker å blogge, for det gjør jeg absolutt! Jeg elsker faktisk å blogge. Sette meg godt til rette i sofakroken å bare la tankene mine flyte over tastaturet. Det er ekte kvalitetstid med meg selv, og hodet mitt. Men som skrevet tidligere har jeg mistet litt motivasjonen siden bloggen min ikke er slik jeg skulle ønske den skulle var, men dette er absolutt på vei til å bli bra. For jeg har store planer, og jeg vet at dere kommer til å like bloggen min når jeg er ferdig med dette store prosjektet jeg snart skal starte på. Jeg gleder meg enormt mye, så det er bare å følge med 😉

Denne helga har jeg og Julia bare koset oss sammen med familien her i Oslo. Vi har hengt med kusinene mine som egentlig er som mine søstre. Lillebroren min har vært på besøk i godt over en uke. Og det er så utrolig deilig å bare henge med familien. For den er så utrolig viktig for meg, og det er skikkelig deilig å ha så mange som står meg så nært denne byen. Både venninner og familie.

Jeg må bare si det slik det er, for jeg holder på å eksplodere inni meg. HERREGUD som livet mitt smiler om dagene. Jeg har det utrolig bra. Akkurat som om at jeg er forelsket, uten at jeg er det. Jeg ler og fniser av alt mulig. Jeg smiler til fremmede på gata. Nyter livet rett og slett. Alt rundt meg smiler. Jeg bare elsker å ha det bra. Jeg og Julia ler, tuller og koser oss hele og hele dagen lang. Vi bare elsker livet begge to. I går på trikken hjem fra kusina mi, lo vi så mye at folkene rundt oss måtte le. Vi kunne ikke noe for det, men vi har det så gøy sammen at vi kanskje skapte litt for mye oppmerksomhet på trikken. De andre rundt oss snudde seg og så på oss. Jenta ved siden av tok ut headsettet fra øret sitt, for å høre hva vi sa. Det var litt gøy. Alle sa i alle fall farvel til oss når vi gikk av trikken. Julia har det så fint her i Oslo, og det er så godt å se. Det er ingenting som gjør meg mer glad enn å se at hun har det bra. Det er absolutt det viktigste for meg. Hun er jo livet mitt liksom. Jeg lever jo for henne, nærmest.

I hvert fall, vi har det utrolig fint om dagene. Det er helt perfekt. Jeg skal jo ikke legge under en stol at jeg har hatt det vanskelig i Alta. Det er fortsatt veldig vanskelig for meg å reise til Alta. Selv om jeg har forsøkt på alle måter å ha det bra der, har jeg ikke lykkes med det. Jeg elsker selve byen Alta, det er en nydelig by. Hele Finnmark er utrolig vakkert faktisk! Naturen er helt unik, fjellene, alle mulighetene for å ferdes i naturen. For meg er det bare omstendighetene som gjør det alt for vanskelig å bare være der faktisk. Men jeg håper for alt i verden at ting vil bli bedre i Alta for meg, etter hvert. Slik at jeg kan glede meg til å besøke byen jeg innerst inne elsker, alle de flotte menneskene som jeg er så glad i. Alle venninnene mine, familien min. Jeg har mange jeg er utrolig glad i, i Alta. Jeg bare håper at jeg kommer til å glede meg til å reise til Alta etter hvert. Men en ting er i alle fall helt sikkert. Oslo har fått meg til å bli lykkelig igjen! Noe jeg faktisk ikke har vært på mange år.

Jeg bare sitter med den følelsen av at det er faktisk mulig å flytte for å få det godt i livet sitt. Jeg har alltid tenkt og sagt til meg selv, at man aldri kan flykte fra problemer eller fra seg selv. Jeg har alltid tenkt at det ikke er mulig, og at man må gjøre en innsats selv for å få det godt i livet. Men i dette tilfelle var det faktisk helt umulig for meg. Jeg vil si jeg forsøkte alt for å få det bra. Jeg jobbet knallhardt med meg selv. Men det nyttet ikke, hvor mange år skal man bruke på å ikke ha det bra, når man vet at man kan få det veldig mye bedre med litt avstand. Jeg bestemte meg derfor for å ta et oppgjør med livet, bli glad i igjen. Jeg er jo en jente som rett og slett elsker å være glad. Le så mye at jeg nesten ikke får puste. Det er den beste følelsen jeg vet om. Og det får jeg til her i Oslo. Jeg ler så mye at jeg gråter. Jeg har endelig funnet latteren min igjen, som jeg tror har vært borte i noen år nå. Jeg visste at det var helt rett å flytte, selv om mange strittet i mot og grublet over valget mitt.

Jeg fikk mange stygge kommentarer, og jeg fikk mye hets. Det var ikke så veldig mange som støttet meg i valget om å flytte. Det er forståelig nok. Men jeg kunne ikke leve slik jeg hadde levd i noen år. Jeg kunne ikke klare mer. Jeg måtte tenke på meg og min framtid sammen med Julia. Det var valget mitt, og jeg bare kjenner på hele kroppen min hvor rett dette faktisk var. Jeg bobler nærmest over av lykke. Enda er jeg ikke forelsket. Jeg har ikke behovet for å finne en mann for å ha det fint. Alt i livet er liksom komplett egentlig! Jeg mangler ingenting. Jeg er helt utrolig lykkelig, akkurat slik vi har det nå!

Ønsker deg en super fin mandag! Det har i alle fall jeg. Jeg svever liksom på en rosa sky jeg nå. Og håper at jeg kan smitte deg med smilet mitt!

Karina ♥

Kommentarer (2)

  1. Hei <3 Jeg liker smilet ditt. Liker å lese på bloggen din.Du er flink å for telle om deg selv. kos deg masse i Oslo. Klem fra meg 😉

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *