I dag har jeg det helt forferdelig. Faktisk nesten verre enn i går.

Jeg er blitt skikkelig syk, og synes ordentlig synd i meg selv. Jeg tror jeg har fått manneinnfluensa. Det verste med å ha menneinnfluensa må være å være singel og alenemamma. Det må være den verste kombinasjonen når man har manneinnfluensa. Da trenger man en som kan stelle og ordne alt. En som kan være god med meg og pjuske meg på ryggen. En som kan dra på butikken for meg og en som kan lage mat. En god armkrok å ligge i, en som kan gjøre meg helt trygg på at jeg snart blir frisk igjen. Jeg trodde ikke det kunne bli så ille som dette. Jeg føler meg som et skikkelig vrak. Det er veldig kjipt å være syk når man er alenemamma! Man har faktisk ikke tid til å være syk engang. Det er ikke rom for å legge seg ned å dø i noen timer. For man har jo mange oppgaver som må gjøres uansett hvor syk man er.

Hodet mitt i dag kjennes ut som en tikkende atombombe som er i ferd med å eksplodere når som helst. Jeg spytter blod siden halsen min er et åpent kjøttsår. Det er ikke gøy å være meg i dag for å si det mildt. Det er på slike dager jeg setter ordentlig pris på å være frisk. Tenk at jeg er så heldig som kan våkne full av energi nesten hver eneste dag, trene og gjennomføre dagene mine akkurat slik jeg ønsker. Å være syk er faktisk skikkelig kjipt. Men selv om jeg er syk, og tror jeg holder på å dø klarte jeg å få Julia i barnehagen, og jeg har vært på butikken å handlet mat. Jeg tenkte at jeg var nødt til å unne meg sjokolade i dag siden formen er så elendig. Men flink som jeg var kjøpte jeg nøtter i stedet. Jeg ble faktisk veldig stolt av meg selv! Jeg klarte å være sterk å unngå sjokoladen, selv om jeg virkelig hadde trengt det i dag.

Jeg følte at alle på bussen satte et veldig rart blikk på meg i dag. Jeg har nemlig fått feberøyne også, de vil bare gråte. Helt blanke. Jeg er sikker på at folkene på bussen trodde jeg var i ferd med å sette i gang en skikkelig gråtekule, begynne å sippe for full hals. Hele meg ser i alle fall utrolig sliten ut. Jeg forstår ikke at jeg orker å la fingrene flyte over tastaturet engang, for hodet mitt verker når jeg ser på denne lyse dataskjermen. Men det er bare slik jeg er, jeg har ikke tid å være syk uansett hvor dårlig jeg føler meg. Jeg har fortsatt mine daglige plikter jeg må gjennomføre.

Heldigvis skal gudmora til Julia hjelpe meg med Julia i dag, for jeg er ikke like full av energi som jeg skulle ønske jeg var. Da er jeg sikker på at hun får en fin dag selv om jeg er syk i hvert fall. Jeg er heldig som har familie rundt meg her i Oslo, spesielt når jeg er i dårlig form. Jeg er jo ikke alene. Og det er veldig bra. For jeg har jo med tiden følt på at jeg klarer meg selv veldig bra alene. Jeg har ikke behov for en mann i livet for å fylle dagene mine. Jeg har nok å henge fingrene i egentlig, og savnet etter en mann har blitt mindre etter jeg flytta til Oslo. Jeg har så mye annet fint å fylle dagene med, men jeg skal ikke si at jeg ikke vil ha en kjæreste, for det vil jeg jo absolutt ha. Jeg har kanskje bare sluttet å tenke så mye på det. Men det er absolutt på slike dager jeg kan kjenne på det. Ønsket om å ha en mann i livet mitt. Når jeg er syk og føler at jeg skulle hatt noen som kunne tatt vare på meg. Stelle med meg og vært god med meg. Jaja, nok syt for i dag.

Jeg håper i alle fall at du har fått en kjempe fin start på dagen. Nå er det begynt å bli skikkelig kaldt ute, så det er lurt å kle på seg masse klær. Spesielt hvis man har lyst å holde seg frisk! Ønsker deg en fin dag ♥

Karina ♥

Kommentarer (2)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *