Dette er fjerde gangen jeg forsøker å skrive en setning som kan starte dette blogginnlegget.

Det er jo en måned siden sist jeg blogget. Det er ikke fordi jeg ikke har hatt lyst til å blogge. Men heller fordi det har skjedd utrolig mye i livet mitt. Jeg har tatt mange bilder og hatt mange ideer om hva jeg skal skrive om og hva jeg har hatt lyst til å dele med dere. Jeg har brukt mange tanker på bloggen min. Jeg har hatt lyst til å dele, men en del av meg har sagt at jeg trenger tid å koble av. Koble litt av å finne meg selv igjen. Den siste tiden har jeg ikke funnet tiden til meg selv eller til å slappe helt av. Jeg har brukt denne ferien til å stresse som en galning, jeg har jo flyttet. Endelig. Det gjør meg enormt glad. Jeg blomstrer bare av å titte ut av stuevinduet. Her kommer vi til å trives godt. Veldig godt. De høye grønne, fine trærne som skygger litt foran solen. En nydelig hage med lekeplass full av små jenter som er like gamle som Julia. Foreldrene har piknik på bordene ved siden av. Jeg smiler, jeg vil nesten bare sette meg ned sammen med dem, selv om Julia er i Alta akkurat nå. Ute skinner solen men det er også noen skyer på himmelen, det varmt og fint vær her i Oslo, i alle fall for en finnmarking som meg.

Når jeg kom hjem fra ferien i Oslo i starten av Juli, stresset jeg enormt mye. Nettopp fordi jeg bestemte meg for å endelig ta avgjørelsen som jeg lenge har drømt om. Nemlig flytte. Jeg skulle gjøre alvor av det jeg har tenkt på i alt for lang tid. Hvorfor skulle jeg bruke tid på å være i Alta, når jeg ikke trives, ikke har det noe bra der. Jeg har ikke mange venner eller venninner, de fleste har jo flyttet. Jeg har heller ikke foreldrene mine der. Jeg har lenge følt på ensomheten i Alta. Det eneste som holdt meg der var skolen og leiligheten min. Men jeg er heldig siden studiet mitt er lagt opp slik at man kan studere hvor som helst, man trenger ikke bo i Alta. Nå som jeg bare har et år igjen, ble det derfor en fin mulighet for flytting dette året. Jeg vil ikke unnskylde meg fordi jeg har flyttet fra hjembyen min. Jeg vil heller klappe meg selv på skulderen, å si tusen takk. Endelig har jeg gjort det! Det var på tide med en løsrivelse, en helt ny start. For det trenger jeg virkelig.

En helt ny start på et nesten helt nytt liv. Alta er jo en liten plass, hvor man ikke kan være noe særlig anonym. Man møter alltid på kjente mennesker når man går ut døren hjemmefra. Ikke at det nødvendigvis er en dum ting, men jeg er klar for et nytt liv her i Oslo. Et nytt liv hvor man kan sette pris på hverdagen på en annen måte enn hjemme i Alta. Jeg trives utrolig godt allerede. Jeg har bare bodd her i Oslo i noen dager, men jeg kjenner på hele meg at dette var helt rett. Hele meg smiler, jeg elsker denne byen, og jeg elsker alt rundt meg. Atmosfæren i Oslo, alt. Det er så godt å være nært venninnene mine, for ikke å snakke om familien min. Jeg har jo en stor slekt, og nærmest halvparten er her. At jeg ikke har flyttet før klarer jeg ikke helt å skjønne.

I leiligheten har ting begynt å komme på stell, Julia sitt jenterom, mitt soverom. Mangler bare noen møbler, så er alt klart. Jeg trives utrolig godt allerede. Det beste av alt er at jeg sendte alle tingene mine fra leiligheten i Alta med en flyttebil, noe som vil si at jeg føler meg hjemme allerede. Jeg føler trygghet i å ha alle tingene mine rundt meg. Å det tror jeg Julia også vil føle på. Hennes rom er helt klart, og venter på henne med alle lekene sine. Nå har hun fått et mye større rom, et ordentlig jenterom slik at hun kan ha venninner på besøk, eller på overnatting. Nå har hun god plass på rommet sitt, god plass til å leke og rote slik hun pleier. Jeg gleder meg enormt mye til hun kommer hit, og vi kan starte hverdagen sammen.

Den siste tiden har jeg i alle fall kjent på at jeg har fått lyst til å skrive igjen, jeg har fått lyst til å blogge. Det synes jeg er positivt fordi jeg elsker jo bloggen min. Jeg vil ikke slutte å blogge. Men for å blogge må man finne inspirasjon, man er nødt til å ha lyst til å skrive. Jeg håper i alle fall at skrivelysten har kommet over meg nå, slik at jeg kan bli flink å blogge igjen.

Uansett så håper jeg at alt står bra til med deg og at du har hatt en fin sommer ♥

Klem Karina ♥

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *