Endelig har jeg satt meg ned for å puste. Puste ut.

Jeg kjenner at hele meg er sliten. Sliten av alt. Alle tanker og alt stress det har vært de siste to ukene. Jeg har jo lenge ønsket å flytte. For jeg vet at et liv i Oslo vil gjøre meg og Julia lykkelig. Jeg vet at det er det vi trenger for at vi skal ha det så bra som vi kan ha det. Fra jeg endelig tok avgjørelsen om å flytte har det vært noen veldig slitsomme uker hjemme i Alta. Jeg har egentlig jobbet dag som natt, med lite søvn. Julia var ikke hjemme, så jeg har vært utrolig effektiv, med egentlig ingen forstyrrelser. Man har jo ikke mulighet til å være like effektiv når også må gjøre oppgavene man har som mamma. Jeg tror i alle fall at jeg aldri i mitt liv har fått gjort så mye som jeg har gjort på denne korte tiden før. Vi har nå flyttet ut av leiligheten min, og fått leid den ut. Tingene våre ble hentet i dag av en flyttebil med noen fantastiske menn som hjalp med alt, og som bringer alt inn i den nye leiligheten i Oslo, selv om jeg ikke bor der enda.

Jeg sitter nå å ser rundt meg. Alle sover, mens øynene mine er som sandpapir. Kanskje ikke så rart, klokken er jo 03.30. Jeg føler meg lettet, 10 kg eller kanskje 20 kg lettere, selv om jeg egentlig kanskje veier 5 kg mer. Jeg er lettet fordi jeg har fått gjort så mye på utrolig kort tid. Jeg var faktisk ikke klar over hvor utrolig mange timer det tar å flytte. Men jeg tror alle burde flytte av og til, fordi man får en opprydning i alle tingene sine. Man kaster og gir bort det man faktisk ikke har bruk for, noe som er lurt, hvis man skal ha plass til seg selv i leiligheten sin. I tillegg er det jo utrolig bra å gi bort rotet sitt til noen som faktisk trenger det! Jeg skulle nesten ønske jeg latet som jeg flyttet en gang i året, bare for å få en ordentlig opprydning i tingene mine. Mitt flyttelass er i alle fall halvert nå. For to uker hadde jeg alt av barneutstyr, fra hver miste body, badebleier, vogner, bilstoler, kjoler og klær i alle fasonger og farger, i alle størrelser til en liten jente. Akkurat som om at jeg var klar til å få en ny baby.. Haha, når jeg gikk gjennom boden, visste jeg godt at jeg ikke kommer til å få barn før om mange mange år, og om jeg i det hele tatt får en til baby. Og om jeg i det hele tatt får en baby som kan bruke alle de rosa klærne som befant seg i boden. Jeg har jo ikke engang en kjæreste å få en baby med. Og jeg som vil være gift når jeg får barn. Det vil si at jeg sikkert nærmer meg overgangsalderen neste gang jeg kanskje kunne fått barn igjen….. Jeg tenkte som så, jeg tror ikke jeg får bruk for dette. Samtidig vet jeg at det er mange som ville blitt glad for barneklær og utstyr. Det koster jo en liten formue å få barn. Derfor ga jeg likeså greit bort alt av barneutstyr jeg ikke hadde bruk for. Og plutselig hadde jeg en hel ute-bod og inne-bod som var tom.Jeg tenker selvfølgelig mye når jeg har tatt en slik stor beslutning i livet. Jeg er jo en jente som tenker utrolig mye, på alt og ingenting egentlig. Det er ikke lett å bare flytte når man har et barn, selvfølgelig ikke. Det er en stor avgjørelse å ta, for både meg og for Julia. Slik jeg føler det, og har følt en veldig lang stund nå er at jeg ikke har så veldig mye i Alta. Jeg har selvsagt familien min som jeg er utrolig glad i, og jeg har leiligheten min som jeg elsker. Jeg kommer til å savne dem masse. Og selvsagt leiligheten min, som jeg helst skulle sett jeg kunne ta med meg og flytte den akkurat dit jeg egentlig ønsker å bo. Akkurat dit jeg nå skal leie en leilighet. Men det går jo dessverre ikke. Jeg håper og tror at min tid på Aronnes i Alta er over. Jeg skal bare gjøre meg ferdig med studiene, så vil jeg nok selge leiligheten min og finne meg noe eget i Oslo, som passer for meg og Julia, og kanskje forhåpentligvis en mann som ønsker å dele livet med sitt sammen med oss.Det har blitt mye pakking og organisering, mange ting som måtte gjøres. Men nå er jeg ferdig med alt stress og styr for en liten stund. Jeg og Julia har nemlig dratt på ferie sammen med familien min. Vi sitter i skrivende stund på Gardermoen og venter på neste fly til Havanna på Cuba. Hvor vi skal reise på et cruise skip gjennom Karibien, noe jeg endelig har begynt å glede meg til nå først. Jeg kan ikke forstå at jeg faktisk skal dra nå. Tiden har gått så fort, jeg har vært så opptatt den siste tiden at jeg ikke har rukket å glede meg skikkelig til denne ferien. Men nå som alt arbeidet er gjort, lener jeg meg godt tilbake. Jeg kjenner på hele meg at jeg gleder meg enormt mye til hva som skal skje nå. Koble litt av fra alt som skjer og har skjedd rundt meg den siste tiden. Noen uker hvor jeg virkelig skal kose meg og vifte med tærne, bare nyte livet for alt det er verdt. Jeg elsker sommeren, og jeg elsker å reise på ferie. Spesielt med gullungen min, ingenting er bedre enn å skape nye og fine minner med den man elsker mest i hele verden. Jeg ser virkelig fram til denne ferien, og jeg ser virkelig fram til å se en ny del av verden som jeg ikke har sett før. Jeg skal gjøre så godt jeg kan for å bli flinkere å oppdatere denne bloggen! Men den siste tiden har jeg mildt sagt ikke hatt tid.Håper du nyter tiden om sommeren, selv om du er på jobb eller på ferie, hjemme med hagearbeid, eller som meg, stresser med flytting.

Karina ♥

 

 

Kommentarer (1)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *