God formiddag dere. I dag våknet jeg og var pinne stiv.

Jeg skulle ikke klare å røre meg faktisk, jeg var også enormt trett, selv om jeg sovnet like etter før 23.00 i går. Jeg sov forbi vekkerklokka, helt til en tynn liten stemme sa. Mamma, er det morgen?! Jeg så på klokka, ja visst er det morgen!! Vi hadde forsovet oss, igjen! Jeg skulle til å hoppe opp av sengen, men jeg var jo helt stiv. Ingen bevegelse var mulig uten at kroppen kjentes vond ut. Jeg prøvde forsiktig å rulle meg til den ene siden av senga, men stoppet fordi mangemusklene mine verket. Så rullet jeg til andre siden, og da verket rumpa mi. Herregud som rumpa mi verker!!! I går trente jeg med min personlige trener Vegard. Det er rart med det, men når det står noen å ser på at man trener blir man pusha til å trene så hardt som man ikke trodde det var mulig faktisk. Det var en tung bein-økt i går, for å si det mildt. Beina og rumpa mi verker i dag. Og ikke nok med det, Julia er alltid en solstråle på morgenen, og elsker å klatre opp i senga mi. Hun starter ofte dagen med litt morgengymnastikk før jeg har kommet meg opp. Så det gjorde hun selvfølgelig i dag. Morgengymnastikk i form av å stå på hender, hodet, for så å falle oppe mine verkende bein. Fytti bananas sier jeg bare, det var som å bli grise banka, faktisk. På lårene. Jeg hoppet fort opp av senga da for å si det mildt. En liten kropp i full bevegelse som faller oppå meg kan gjøre litt vondt altså. Men det gjør seriøst dritvondt om man ligger å sover med tidenes gangsperre! Huff! Jeg kom meg i alle fall opp av senga rimelig kjapt og det er jo helt supert.

Men ja, jeg er i alle fall kommet godt i gang med treningen! Det takket være min personlige trener faktisk. Jeg har de siste årene vært ganske flink å holde motet oppe for å trene. Men det er vanskelig å trene, spesielt hvis man har en ellers stressende hverdag. Det er tungt å trene på ettermiddagen. Spesielt etter man har spist middag! Det klarer jeg faktisk ikke. Jeg er veldig heldig som har mulighet til å trene på dagtid, siden jeg studerer hjemme og styrer dagene mine selv. Derfor starter jeg som regel dagen med en treningsøkt.

Jeg har mange oppgaver å gjøre daglig. Jeg er mamma på fulltid, jeg er fulltid-student, jeg prøver å trene daglig, og i tillegg blogger jeg. Og bloggen min opptar veldig mye tid, samtidig skal den ikke gå ut over tiden med Julia, eller skolen. Det er faktisk ganske krevende. Samtidig som jeg gjør alt dette, er jeg også en sosial jente som elsker å være med venner og familie. Hjemmet vårt må også holdes i orden til en hver tid. Det er vanskelig å få gjort unna alle mine arbeidsoppgaver i løpet av en hel dag. Men jeg vet at det som driver meg rundt er treningen. Jeg har jo fått et spørsmål om hva som er min motivasjon til trening. Det er nettopp det mentale tror jeg.

Jeg har kjent på at når jeg ikke trener, blir jeg fort mindre ryddig, alle mine arbeidsoppgaver i løpet av en dag blir veldig mye vanskeligere å gjennomføre. I tillegg merker jeg at jeg er super glad når jeg er i gode treningsrutinger. Det er vell det som holder meg oppe til å klare å gjennomføre hver dag. Jeg skal innrømme at det ofte er helt grusomt å i det hele tatt tenke at man skal jeg på trening, spesielt når man er sliten. Akkurat som i dag. Jeg våknet å tenkte at jeg tror ikke jeg klarer å leve i dag, for jeg har så gangsperre. Men jeg tvang meg selv opp og ut av døra, på intervalltrening. Det var helt forferdelig, og jeg hadde lyst å snu på veien sikkert fem ganger. Det var døden når det stod på faktisk. Jeg så på klokka hele tiden, og ville bare hjem. Men nå er jeg superpigg og har skikkelig god samvittighet fordi jeg mestret treningen i dag, spesielt med tanke på hvor sliten jeg er!

Nå har jeg liksom begynt å komme inn i treningsrutinene, og det tar sin tid. Kroppen må venne seg til trening. Men jeg merker på hele kroppen at den er blitt mer spenstig igjen! Det er super digg. Jeg anbefaler egentlig alle å starte med en personlig trener, selv om det koster litt. Det er skikkelig deilig å bevise til deg selv at du klarer det du innerst inne ønsker. Når man har en personlig trener, er man liksom forpliktet til å dra på trening, og i tillegg pusher man seg skikkelig! Følelsen etter man har trent er super digg. Og ikke minst man føler seg mye mer komfortabel med seg selv og kroppen sin!

Jeg sitter her nydusjet, rød i kinnene og nesten andpusten enda, og gjør meg klar for å lese litt før jeg skal av sted å hente Julia i barnehagen. Jeg håper du har fått en super start på uka, og at du også kjenner på viktigheten av trening. Kanskje du får lyst å hive på deg løpeskoene i ettermiddag? 😀

 

Karina ♥

Kommentarer (1)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *